økonomi

NTNU har brukt over en halv milliard mindre enn planlagt

Universitetet bruker betydelig mindre penger enn planlagt så langt i år. Færre ansatte og nøling med å sette i gang planlagt aktivitet trekkes fram som årsaker.

- Deler av det store avviket skyldes betydelig usikkerhet og bekymring i organisasjonen, skriver Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag neste uke møtes NTNU-styret. Universitetets øverste organ skal da få lagt fram regnskapet fra andre tertial, det vil si mai til august.

Planen var at NTNU skulle ligge på et underskudd på 383 millioner kroner i andre tertial. Isteden viser regnskapet et overskudd på 142 millioner kroner.

Det vil si at sammenlignet med budsjett har universitetet så langt i år brukt 525 millioner kroner mindre enn planlagt.

«Rektors vurdering etter andre tertial er at NTNU har tatt grep for å sikre et nødvendig økonomisk handlingsrom, men at det har vært for stor optimisme i budsjetteringen når det gjelder evnen til å gjennomføre aktiviteter i henhold til budsjett».

Status BFV – NTNU Årsbudsjett Budsjett hiå Regnskap hiå Avvik hiå
Inngående balanse -836 110-836 110-836 110
Bevilgning-8 118 961-4 990 907-5 062 20071 293
Overføring fra BOA-1 514 601-976 187-951 711-24 475
Overføring fra EVU-47 694-24 090-24 547456
Andre inntekter-402 243-263 616-240 242-23 375
Inntekt -10 083 498-6 254 801-6 278 70023 899
Investering779 090495 722392 020103 702
Lønn6 449 8934 046 1993 923 501122 698
Drift2 518 8261 730 9391 452 055278 884
Egenfinansiering BOA555 595359 450354 5794 871
Egenfinansiering EVU14 4385 6979 019-3 322
Kostnad 10 317 8416 638 0076 136 844501 163
Resultat 234 342383 206-141 857525 063
Utgående balanse -601 768-452 904-977 967525 063

Kilde: NTNU Regnskap (BEVISST Innsikt) – tall i 1000 kroner

Lavere lønnskostnader og lavere aktivitet

Ifølge NTNUs rapport for mai til august forklares overskuddet med lavere lønnskostnader og at redusert kapasitet gjør at planlagte aktiviteter ikke gjennomføres. 

Rektor Tor Grande bekymrer seg for stort arbeidspress på enkeltansatte.

Begge disse henger sammen med at NTNU har gått ned i antall ansatte. Denne trenden fortsetter så langt i året, men ser ut til å flate ut noe etter august. NTNU hadde 261 færre årsverk ved utgangen august 2025 enn ved utgangen av 2024.

Avgangene har skjedd gjennom naturlige avganger fra stillinger som så ikke erstattes. Det betyr at utslagene blir tilfeldig og det pekes på at risikoen er høy for at arbeidsbelastningen blir voldsom på enkelte.

«Rektor er bekymret for at omstillingsarbeidet skaper usikkerhet, men også fører til overbelastning hos enkeltansatte.», skriver Grande i sin vurdering.

Forventer mer aktivitet neste fire måneder

Prognosene for resten av året beker mot at NTNU vil gå ut med et resultat som er betydelig bedre en budsjett. Samtidig er det ventet at mer aktivitet i årets fire siste måneder vil gjøre at resultatet blir noe mindre enn nå. 

Blant annet er det ventet at lønnskostnadene blir noe høyere med tanke på planlagte nyansettelser. Det er likevel kun om de ulike enhetene får fylt de stillingene de planlegger å fylle uten forsinkelse.

NTNU forventer et årsresultat for 2025 på om lag 307 millioner bedre enn budsjett.

En naturlig konsekvens av underforbruket er også at NTNUs avsetninger, det budsjettekniske ordet for oppsparte midler, øker. Planen var å gå i minus i år, så bruke oppsparte midler for å gjøre opp for det. Nå kan det gå i andre retningen.

Har NTNU for mye avsetninger kan de i ytterste konsekvens inndras om det ikke er knyttet til konkrete investeringer. Dermed kan det være et luksusproblem om man har for mye oppspart.

Her peker samtidig universitetet på at det framover vil være stort behov for investering i campussamlingen. Sånn sett er det bra at NTNU har oppsparte midler.

- Frykt for å havne i en situasjon med oppsigelser igjen

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad peker i sin redegjørelse i rapporten, på at det så langt i år har vært bekymring for å havne i en lignende situasjon som NTNU var i 2024. Det gjør at mange nøler med å sette i gang planlagt aktivitet. 

Ifølge direktøren er det en frykt for å binde opp midler på lang sikt.

- Deler av det store avviket skyldes betydelig usikkerhet og bekymring i organisasjonen knyttet til reduserte bevilgninger og fremtidig omstillingsbehov, herunder frykt for å igjen havne i en situasjon der oppsigelser kan bli aktuelt.

Bekymring stopper planlagt aktivitet, slår Haugstad fast i NTNUs ferske økonomirapport.

Det arbeides kontinuerlig på alle nivå i organisasjonen for å lykkes med den nødvendige omstillingen.

- Færre ansatte betyr at NTNU får mindre kapasitet til å bruke de bevilgningene vi har. Det kan svekke kvaliteten og resultatene i kjernevirksomheten, skriver Haugstad.