Refser uforståelig underforbruk:
- En fallitterklæring

- Det er vanskelig for ansatte å forstå hvordan NTNU kan gå fra å ha krise med for lite penger, til å ha alt for mye.

Det sier representant for de vitenskapelig ansatte Eli Smeplass.

På torsdagens styremøte var hun en av flere som stilte spørsmål ved at NTNUs regnskap fra andre tertial viste at universitetet har brukt over en halv milliard mindre enn planlagt.

UA har tidligere skrevet at universitetet så langt i år har brukt 525 millioner mindre enn planlagt. Istedenfor å vise et underskudd på 383 millioner viser regnskapet et overskudd på 142 millioner kroner.

NTNU har brukt over en halv milliard mindre enn planlagt

Styrerepresentantene for vitenskapelige ansatte Torberg Falch og Eli Smeplass var særlig bekymret for at store midler nå risikerer å flyttes fra kjernevirksomhet til investering i bygninger.

- Provoserende lesning

Det at NTNU ikke har fulgt det budsjettet styret har satt for 2025, og heller går med overskudd, synes styremedlem Torberg Falch er svært alvorlig.

- Budsjettet er styringen som skal følges. Et avvik fra budsjett skal ikke være uten bekymring, konkluderer Falch.

Han peker på at NTNU ikke kan løse underforbruket med å bruke mer til neste år. Det er på grunn av regelen om at kun 5 prosent av departementets bevilgninger kan overføres til fritt bruk neste år.

- Budsjettet vi har satt planla at vi skulle gå ut med nøyaktig de fem prosentene. Om man bruker enda mindre enn planlagt, så blir det igjen penger som ikke kan brukes til kjernevirksomheten på ordinært vis, påpeker Falch.

- At det ikke er brukt i år betyr at noe blir borte

Ifølge virksomhetsrapporten utgjør avsetningsnivået i årsprognosen 11 prosent av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet (KD).

«Et avsetningsnivå på 11% vil bidra til at fremtidig investeringer i forbindelse med campussamling og masterplan eiendom ikke går ut over aktivitetsnivået til forskning og utdanning, eller redusere NTNU avsetninger som ikke er bundet til investeringer.»

Dette synes Falch er provoserende lesning.

- Det er ikke riktig. Dette underforbruket går jo ut over aktivitetsnivået i år. Det at det ikke er brukt i år betyr at noe blir borte, konkluderer han.

Falch mener det ikke kommer fram i rapporten hvor mye som blir borte fordi det tvinges til å settes over i investeringer. Dermed har han forsøkt å regne på det selv.

- I underkant av 200 millioner kom jeg fram til. Det er midler som blir tatt fra kjernevirksomheten og plassert i investeringer til tross for at det allerede er planlagt midler til investeringer tidligere, sier Falch.

NTNU vokser mens andre krymper: - De som har mest får mer

- En fallitterklæring

Styrerepresentant for de vitenskapelige ansatte, Eli Smeplass, mener at ansatte ikke opplever at NTNU nå har kontroll over den økonomiske styringen.

- Vi har fagmiljøer som står i fare for å bli nedlagt, og så står man igjen med masse penger på slutten av året og skal sette det inn i bygningsmasse. Det er rett og slett en fallitterklæring med tanke på strategisk styring, sier Eli Smeplass.

Smeplass stiller spørsmål ved om NTNU har de virkemidlene de trenger for å håndtere omstillingen gitt de økonomiske utfordringene universitetet har.

- Er vi kanskje litt fantasiløse når det gjelder omfordelingen i organisasjonen i tider da det er ubalanse? spør hun.

- Overhodet ikke en god måte å drive omstilling

Virksomhetsrapporten peker på fare for stort arbeidspress for enkeltansatte, enkeltenheter og områder som følge av et strammere budsjett. Falch tror også at de negative effektene kan ha blitt forsterket som følge av underforbruket. 

- Kanskje effektene hadde blir mindre om man faktisk hadde fulgt budsjettet, sier Falch.

I rapporten brukes ordet risikoaversjon for å forklare hvorfor enhetene ved NTNU har vært redd for å bruke budsjetterte midler i andre tertial.

Falch forklarer at en vanlig tanke rundt omstilling er at man er nødt til å gjøre investeringer for å få det til på en god måte.

- Vi har kommet i motsatt situasjon der det strupes inn så mye som mulig. Det er etter mitt skjønn overhode ikke en god måte å drive omstilling. 

Aasland: - Noe må kuttes, det er det som er prioritering

Stort behov for investering

NTNU-rektor Tor Grande er tydelig på at han ikke tar lett på at det er avvik mellom budsjett og virkelighet. Samtidig er han tydelig på at NTNU har store investeringsbehov.

- Vi har et etterslep på vedlikehold, og det har vært en bekymring. Det at vi må bruke mer midler på investeringer framover i tid har styret vært klar over, sier Grande.

Det at mer som nå går til investeringer er ikke riktig spørsmål å stille i følge Grande.

- Spørsmålet er hvordan vi finansierer det investeringsbehovet som vi er nødt til å ta tak i. Nå er vi i en situasjon der vi faktisk har økonomi til å bruke det økonomiske handlingsrommet på en bedre måte, sier NTNU-rektoren.

Kutt av gratis bredbånd hjemme: - Det strammes stadig inn

En læringsprosess

Ifølge Haugstad har de store endringene i bevilgninger har vært en læringsprosess for hele organisasjonen.

- Fram til rundt 2022, så var utfordringen å sette pengene i arbeid. Beskjeden fra rektor til organisasjonen var at vi må unngå at vi rammes av 5-prosent-regelen, så finansdepartementet ikke trekker tilbake bevilgning. Det forholdt organisasjonen seg til.

Så begynte det å komme kontinuerlige reduksjoner i budsjettene. Da forklarer Haugstad at beskjeden fra rektor måtte være noe helt annet.

- Det har ikke organisasjonen erfaring med. Derfor vi kaller det et paradigmeskifte. Vi har et godt stykke igjen før vi kan si at vi er der vi ønsker å være på budsjettkvalitet og prognosekvalitet.

Haugstad er også ærlig på at det ikke er sikkert man noensinne kommer dit.

- Kompleksiteten i økonomistyringen ved NTNU er ganske stor. Det er 54 institutter med selvstendig økonomi. Det er umulig for rektor å detaljstyre alle. Vi er avhengig av kompetansen som ligger på instituttene, og de opplever ulik grad av usikkerhet.

Ifølge organisasjonsdirektøren er tilbakemeldingen de nå får fra enhetsledere å gi dem arbeidsro og tålmodighet.

- Det er nødvendig å rebalansere uten å ta dramatiske grep som oppsigelser.