NTNU-planen: Mindre penger, mindre aktivitet

I styresaken slår rektor fast at NTNU står i en situasjon med strammere økonomiske rammer og klare forventninger om å tilpasse studieporteføljen, særlig innen helse og teknologi. 

Hovedgrepet for 2026 beskrives slik:

• 2025 har handlet om å tilpasse lønnskostnadene.

• 2026 skal handle om å tilpasse aktivitetsnivået til færre medarbeidere.

For å «unngå svekkelse av kvalitet» skriver rektor at aktivitetsnivået innen utdanning og forskning må reduseres i takt med reduserte bevilgninger, og at balansen mellom økonomi, bemanning og aktivitet blir førende for styringen framover.

- Har man gått ned i ansatte, må man også gå ned i antall emner. Det er viktig, sa prorektor Tor Grande, og pekte på emneporteføljen som det viktigste grepet for å lette trykket på fagmiljøene.

- Har vi trukket for hardt i nødbremsen?

Studentrepresentant Tora Tveiten stilte spørsmål ved om ledelsen har tatt for hardt i:

- Har vi trukket i nødbremsen for hardt? spurte hun, og viste særlig til kutt i rekrutteringsstillinger og risikoen for at det rammer både kvalitet og rekruttering på sikt.

Grande forsikret om at de framover ikke vil redusere antall stillinger.

- Vi skal ikke videre nedbemanne. Det er ikke nødvendig nå, bedyret han, men understreket samtidig at det vil ta tid å få balanse mellom bemanning, aktivitet og økonomi. Det tar lang tid å ta ned aktiviteten og emneporteføljen, mente han, og varslet en periode med justeringer og strategiske vurderinger på tvers av organisasjonen.

Over 200 vitenskapelige stillinger er borte på fire måneder

Langtidsbildet: legger inn årlige kutt

Regjeringen har signalisert at sektoren må forvente strammere budsjetter, og NTNU legger derfor inn et årlig generelt bevilgningskutt i langtidsbudsjettet.

Samtidig skal sparepengene, avsetningene, gradvis bygges ned i perioden 2026–2029. Det begrunnes både med aktivitet som er skjøvet fram i tid, og økte kostnader til campussamling og andre fellesinvesteringer. 

Universitetsavisa har tidligere omtalt at NTNUs sparepenger det siste året har bygd seg betydelig opp. Det er dessuten en grense for hvor mye penger NTNU kan ha stående på bok før midlene risikerer å bli inndratt.

Refser uforståelig underforbruk: - En fallitterklæring

Som del av styringen innfører NTNU også såkalte avsetningskorridorer for enhetene, intervaller for hva som regnes som et forsvarlig nivå på penger på bok lokalt. Enheter som ligger over korridoren må bruke mer av avsetningene sine, mens enheter som ligger under må stramme inn og bygge opp en større buffer.

- Har dere vurdert at det kan bli enda verre?

Bjørn Skallerud, representant for faste vitenskapelig ansatte, ba styret se på hva det som anses som det mest realistiske scenarioet, med én prosent i årlige bevilgningskutt faktisk betyr i praksis:

- Ser man på nedbygningen over årene, så vil det tilsvare rundt 900 stillinger, eller 10 prosent av alle ansatte ved NTNU. Det er ganske dramatisk. Den realistiske prosenten hvert år er vel det man må forholde seg til og er et uttrykk for labre ambisjoner fra politisk hold, sa Skallerud.

Han pekte også på at situasjonen kan bli verre enn modellen forutsetter:

- Har dere vurdert at det kan bli enda verre? Vi har også nedgang i ungdomskullene, som spesielt vil gå utover våre kjerneområder ettersom færre tar realfag på videregående, advarte han.

Grande viste til at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har pekt på 2019-statsbudsjettet som modell for hvilket nivå man vil ligge på framover.

Aasland: - Noe må kuttes, det er det som er prioritering

Innrømmer systematisk overbudsjettering

Analysen av de tre siste årene viser «betydelige avvik» mellom budsjett og regnskap både på kostnads- og inntektssiden. I 2024 og 2025 ser NTNU også tendenser til systematisk overbudsjettering, både på drift, lønn og investeringer.

Samtidig viser en internrevisjon på økonomistyring og prognoser at prognosearbeidet trenger mer systematikk, bedre oppfølging av avvik og mer detaljerte prognoser.

Strategisk personalplan løftes fram som hovedverktøy for å få kontroll på lønnskostnadene. Rektor prioriterer nå bedre kvalitet i budsjett og prognoser som et eget risikotiltak. Haugstad la vekt på at det vil ta tid å komme dit:

- Det tar tid å få balanse: å ta ned aktiviteten, endre emneporteføljen og tilpasse organisasjonen til et lavere bevilgningsnivå vil nødvendigvis gi en periode med justeringer før man vet om styringsgrepene virker.

- Det synes kanskje ikke i avisene at NTNU-ledelsen «raser», men i KD er det ingen tvil om hva vi mener

Bygging og internhusleie spiser av handlingsrommet

I bakgrunnen for plan- og rammesaken ligger den store regningen på bygg og vedlikehold. NTNU peker på at internhusleiemodellen ikke har vært kostnadsdekkende.

Dette har bidratt til et vedlikeholdsetterslep på anslagsvis 800 millioner til 1 milliard kroner. 

- En mer realistisk internhusleie og økt arealeffektivisering er noe vi må vurdere nå, men det vil neppe være populært i en organisasjon som allerede opplever omstillingen som krevende.

Samtidig framhever rektor at campussamling og andre fellesinvesteringer er en viktig forklaring på hvorfor avsetninger må brukes aktivt de kommende årene.

Flere styremedlemmer advarte mot at campusprosjektet får for stor plass i en situasjon der organisasjonen ellers skal ned i aktivitet og bemanning.

- Vi kan ikke dure på med campusutvikling samtidig som det er en nedbygging av ansatte og aktivitet, sa Eli Smeplass. Hun advarte mot en nedskaleringsspiral der kutt i aktivitet og bemanning på sikt også kan svekke NTNUs inntekter og attraktivitet.

Skallerud var også kritisk til hvordan campusutvikling løftes fram:

Han sa at NTNUs omdømme og attraktivitet ikke først og fremst er knyttet til campusutvikling, og advarte mot at dette blir en sannhet om det gjentas ofte nok.