gjøvik

Vil gjøre slutt på pensumtrøbbel, køkaos og kontorjakt

Nær 90 avgangsstudenter ved Institutt for design på NTNU Gjøvik viste fram løsninger som skal hjelpe deg blant annet når pensumboka ikke strekker til, legevaktkøen vokser eller kontoret er umulig å finne.

En avgangstudent sitter foran flere dataskjermer i et klasserom og viser frem en KI-chat på en skjerm.
– Du får ikke svaret med én gang. Den er spesifikt instruert til å få deg til å tenke selv, forteller avgangstudenten Sander Vinkler Bach om det nye Ki-verktøyet
Publisert

Studentene ved Institutt for design på NTNU Gjøvik avsluttet nylig tre år med studier gjennom den årlige avgangsutstillingen. Der viste de fram nye løsninger på flere velkjente problemer.

Hva gjør du når pensumboka ikke er nok?

Hvordan finner du kontoret til den du har avtale med?

Hvor er det kortest kø på legevakta akkurat nå?

Dette var tre av spørsmålene noen av de nær 90 avgangsstudentene hadde stilt seg.

Vil lage personlig KI-assistent for studenter

Sander Vinkler Bach har, sammen med Jakub Olszewski, Isak Edlund Halmrast og Carl Kristian Hammerich, utviklet KI-plattformen Ellerin. Målet er å gi medstudenter en personlig læringsassistent.

Skjerm med Ellerin-presentasjon som viser statistikk, tekstbobler og grafer over økt bruk.
Ellerin har allerede vist gode resultater hos de som har fått lov til å bruke det så langt.

– Vanlig KI gir deg ofte bare svaret. Her prøver vi å få KI-en til å lære deg stoffet på en måte som faktisk gjør at du forstår det, forklarer Bach.

Han viser fram en demonstrasjon der en tenkt student ønsker å fordype seg i koffeins effekt på søvn. KI-verktøyet stiller umiddelbart spørsmål som skal få studenten til å tenke selv.

– Plattformen starter med å finne ut hva du allerede kan, og lager en læringsplan ut fra det, forklarer han.

– Hva om dette er noe jeg ikke kan noe om i det hele tatt?

– Da prøver den å snakke enkelt i starten, og så bygge opp forståelsen gradvis.

Hver del av læringsplanen består av forelesninger som avsluttes med en quiz. Kan studenten mye fra før, blir planen kort. Kan studenten lite, blir den lengre.

– Det blir gradvis mer komplisert, men du får ikke hoppe videre før systemet mener at du har forstått det du skal, sier Bach.

Etter endt eksamensperiode er det trolig mange som kunne ønsket seg en slik lesebistand. Foreløpig må allmennheten likevel vente litt.

– Akkurat nå kjører løsningen bare lokalt på en pc, men vi har lyst til å gjøre den tilgjengelig etter hvert, sier Bach.

Vil forutse presset på legevakta

Nora Storrø har, sammen med Hanna Samborska og Fredrik Johan Eide, samarbeidet med nødsentralen om et verktøy som skal gi bedre oversikt over pågangen. Verktøyet viser blant annet hvor lenge innringere må vente, hvor det er mest trykk akkurat nå, og hvor stor pågang man kan forvente i løpet av dagen basert på statistikk.

Nora Storrø smiler ved en stand med laptop og skjermer som viser grafer og digitalt verktøy.
Nora Storrø forteller at de allerede har fått mange gode tilbakemeldinger på verktøyet.

– Det er en prognosemodell som viser hvor mange anrop man kan forvente at kommer inn, sier Storrø.

Særlig prognosene er viktige. De kan bidra til å vurdere hvor mange som bør være på jobb til enhver tid, slik at ventetiden ikke blir for lang.

– Målet er at de skal kunne se når det begynner å gå dårligere, før det blir kritisk, forteller hun.

Dataskjermer i et kontrollrom viser anropsstatistikk, responstid og grafer.
– De skal helst besvare 90 prosent av anropene innen ti sekunder, og 100 prosent innen 20 sekunder. Når det går over 20 sekunder, begynner det å bli kritisk, forklarer Storrø.

– Jeg vil anta at det er flere anrop på for eksempel 17. mai enn på en vanlig dag?

– Ja, og modellen tar allerede hensyn til høytider, slik at prognosene bygger på passende data.

– Hva om det er en demonstrasjon i byen som skaper problemer?

– Hvis det skjer noe helt spesielt, kan ikke modellen forutse det av seg selv. Slike hendelser må legges inn manuelt, svarer Storrø.

Når anropet først kommer inn, er det også nyttig å vite hvor mange som står i kø ved de ulike legevaktene.

– Tanken er at dette kan bidra til at enkelte legevakter ikke blir overbelastet, sier hun.

Selv om bacheloroppgaven nå er levert, forteller Storrø at gruppa planlegger å jobbe videre med verktøyet.

– Det finnes planer om å kunne legge inn kjente hendelser på forhånd, slik at modellen kan ta høyde for for eksempel protester eller andre arrangementer, sier hun.

Resepsjonsrobot skal vise vei

Mia Sanne-Larsen har, sammen med Christine Ky Nguyen og Eirik Finserås, samarbeidet med en bedrift om å utvikle en resepsjonsrobot.

Sanne-Larsen forklarer at bedriften holder til i et lokale sammen med mange andre virksomheter, og at det derfor kan være vanskelig for besøkende å finne fram. I stedet for at besøkende må spørre ansatte, kan roboten veilede dem til riktig person.

Tre personer står ved en skjerm og en innsjekkingsenhet i et mørkt lokale.
Mia Sanne-Larsen, Eirik Finserås og Christine Ky Nguyen har jobbet hardt med å få roboten demostrasjonsklar.

– Jeg synes selv det kan være skummelt å gå bort og spørre folk og forstyrre dem. Derfor ville vi lage en løsning som gjør det enklere for besøkende, forteller hun.

– Så man trenger ikke å gå seg bort lenger?

Stor prototype på en plattform i et mørkt lokale, med en person stående ved siden av.
Prototypen er ganske stor, så den forsvinner ikke ut av syne selv i et trangt kontorlandskap.

– Nei, roboten kan vise hvor du skal, og du kan velge om du vil bli guidet dit eller ikke.

Den som skal få besøk, får samtidig beskjed om at noen er på vei, slik at vedkommende kan være klar. Den besøkende får på sin side opp både kart og en progresjonsvisning som viser hvor langt man har kommet.

– Hvis roboten setter seg fast, får personen som skal besøkes en e-post. Da vet de at noe har skjedd, og kan komme og hjelpe, sier Sanne-Larsen.

– Denne roboten er ganske stor, men ville systemet også ha fungert med en robotstøvsuger?

– Ja, den kan være mye mindre. Det handler bare om hvordan den kommuniserer med omverdenen, så det kan tilpasses, sier hun.

Om prosjektene noen gang blir ferdige produkter, gjenstår å se. Likevel viser de en felles ambisjon: å lage teknologi som svarer på reelle behov og som allerede på dette stadiet kan være behjelpelig om man står fast, har gått seg bort eller har fått et illebefinnende.

Følg UA på Facebook og Instagram.