Sånn vil de bli et fyrtårn: - Folk sier «hæ, dere vant Nobelpris og har ikke sikker finansering?»

Nylig ble det kjent at Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser nettopp har mottatt 50 milloner i forskningspenger fra Sparebank 1 SMN. 

Toppforskningsmiljøet på Kavli-instituttet er i likhet med andre toppforskningsmiljø for det meste finansiert av Forskningsrådet, EU-midler og eget universitet. Kavli-instituttet har imidlertid utviklet en unik finansiering, et eget forskningsfond.

- Det som er litt annerledes hos oss, det er at vi nå jobber systematisk for å bygge opp vårt eget forskningsfond, som kalles «Hjerneforskningsfondet». Og det begynner nå å få en brukbar størrelse, forteller Instituttleder Bjarne Foss ved Kavli-instituttet.

Den «brukbare størrelsen» er på rundt 300 millioner kroner. Avkastningen fra fondet skal brukes til å finansiere deler av forskningen. Den typen kontroll på egne midler er det ikke alle som har. 

Feiret ti år siden Nobelprisen, kanskje kan vi glede oss til neste

Stabil i gode og dårlige tider

Det er dermed ikke sagt at de kan finansiere seg selv i helhet. Omtrent ti prosent av aktiviteten deres kan finansieres fra fondet med dets nåværende størrelse, estimerer de.

 - Det meste er fremdeles ekstern finansiering som vi må søke på. Men verdien kan ikke bare måles i kroner å øre. De midlene som kommer fra Hjernforskningfondet er ubundne og stabile, sier Edvard Moser.

Han konstaterer viktigheten av at det er en årlig utbetaling. 

- Og den fortsetter enten i gode tid eller dårlige tider, uavhengig av budjsettene til Forskningsrådet eller Kunnskapsdepartementet. Den stabiliteten av midler gir sikkerhet for at vi kan drive langsiktig forskning, slår han fast.

May-Britt Moser legger til at det overrasker når de sier at de er avhengig av den typen finansiering for å ha stabilitet.

- Jeg var på NRK radio for å snakke om donasjonen. Da sa jeg at dette er privat finansiering som vi trenger for å gjøre forskningen vår. Da sa de: «Hæ? Dere har fått Nobelpris? Og så er ikke dere sikret støtte og trenger privat finansiering?» Så det var en sånn utrolig spennende respons, sier hun.

Banebrytende forskning tåler ikke usikkerhet

Edvard Moser sier man så viktigheten av stabil finansiering da Ola Borten Moe skulle «rydde opp» i Forskningsrådet for et par år siden. Plutselig var det ikke så mye penger å rutte med der.

- Situasjonen vår er sårbar. Står Forskningsrådet uten penger å dele ut, og vi ikke får det vi trenger, så mister vi våre beste forskere til forskningsgrupper i utlandet. Banebrytende og langsiktig forskning tåler ikke den typen abstinenser, sier han.

Situasjonen er vesens forskjellig i våre naboland Sverige og Danmark som har store private fond som finansierer grunnforskning.

- Hvis man driver med grunnforskning, som er vår hovedaktivitet, så står man egentlig bare på et bein i Norge og det er Forskningsrådet. Joda, universitetene forvalter også mye forskningspenger, men det fordeles veldig bredt. Forskningsrådet kan finne de gruppene som gjør store gjennombrudd, slår Edvard Moser fast.

Lobbyistene snakker om anvendt forskning

Bjarne Foss sier de alltid prøver å kommunisere behovet for grunnforskning til politikere

- Hvis du tenker på politikerne og Kunnskapdepartementet, så får de stadig besøk av lobbyister. Da vil jeg tippe at 90 prosent av de lobbyistene snakker om innovasjon og anvendt forskning, og kanskje 10 prosent snakker om grunnforskning. I den sammenhengen er det jo en Guds lykke at Edvard og May-Britt fikk Nobelprisen for grunnforskning, sier han.

Han sier at i deres tilfelle har den grunnforskningen gitt opphav til anvendt forskning og nevner spesielt Alzheimer-forskningen ved instituttet. Men alt startet med grunnforskningen.

May-Britt Moser legger til at det ikke alltid er lett å få fram når politikere og departement skal dele ut pengepotter for å løse diverse konkrete problem. Grunnforskning kan for politikere framstå som noe som har høy risiko og usikker avkastning, sier hun.

- Samtidig så kan vi slå fast noe som er bra. Det er Senter for fremdragende forskning (SFF). Det er en så briljant ordning som forvaltes på en utmerket måte av Forskningsrådet. Da får man en stabil utdeling som går over flere år, sier May-Britt Moser.

Forskningsmiljøet ved Kavli-instituttet fikk sitt tredje SFF på rad i fjor.

Jubelrus for tredje fremragende Moser-senter: - Nobelprisen var aldri et mål

Vil ta penger fra universitetene og gi det til Forskningsrådet

- Dere snakker om viktigheten av målrettet utdeling til fremragende grunnforskning, burde man da heller ta penger bort fra basisbevilgningene til universitetene for å gi mer til Forskningsrådet?

 - Ja, spør du meg så burde man det, slår Edvard Moser fast.

- Ja, nå spør han nå deg, sier May-Britt Moser lattermildt før hun legger til: 

- Og spør du oss andre så vil vi nok svare det samme.

De understreker at de er veldig takknemlig for støtten de har fått fra NTNU også. 

- Spesielt at vi har fått lov til å være annerledes med måten senteret vårt er organisert på. Vi har alltid vært kjæringer mot strømmen, men så har vi fått lov til å være det også. Det er noe helt fantastisk, slår May-Britt Moser fast.

- Du må ikke ha Noblepris

Det er liten tvil om at de er annerledes. Er det sånn sett egentlig mulig for andre forskningsmiljø å operere på samme måte?

- Er det mulig for noen som ikke har vunnet Nobelprisen å ha den typen suksess dere har, når det kommer til å vinne fram og få finansiering? Spesielt privat, så er det jo som dere sier vanskelig å hente penger til grunnforskning?

 - Det er mulig.Vi ble invitert til å bli et Kavli-institutt allerede i 2005. Da hadde vi ikke en gang publisert den gittercelle-artikkelen vår som ga opphav til Nobelprisen . Det er derfor jeg ofte snakker om lysengler, de som har fulgt oss og miljøet vårt, som har sett nysgjerrigheten vår og det vi leverer, svarer May-Britt Moser. 

Edvard Moser fortsetter.

- Det var Kavli Foundation, som er amerikansk hvor vi først fikk gjennomslag. Det finnes noen tilsvarende stifteleser i Norge også. For eksempel Trond Mohn stiltelse har gitt mye penger til forskning i Norge. Du må ikke ha Nobelpris for å få midler derifra, sier han.

Ikke en sterk tradisjon i Norge

- Hvorfor tenker dere at det ikke er så vanlig i Norge å finansiere denne typen forskning sammenlignet også med våre naboland? Har vi for få rikinger, eller er de for gjerrige?

- Jeg tror bare det ikke er så veldig sterk tradisjon for å finansiere forskning. Det er mer vanlig her til lands å sponse idrett. Så tanken er på en måte ikke fremmed, men det går gjerne til enten en idrettshall, eller til et fotballag eller en langrennsløper, sier Edvard Moser.

Bjarne Foss legger til: 

- Vi vil jo gjerne kommunisere at dette er en mulighet hvis folk tenker at det er noe de synes vil være fint. Det et som skjedde med Fred Kavli var jo at han opprinnelig kom fra Eresfjord i Norge og så bygde han opp en stor formue i USA. Så fant han ut at han skulle bruke det på å gi bidrag til noen av de beste grunnforskningsmiljøene i verden, sier han.

Med Moser på museum

Håper på en kulturendring

I tillegg til det mulige eksempelet til etterfølgelse, så vil de også komme med en oppfordring til andre forskningsmiljø.

-  Det er å tenke innovativt rundt forskningsfinansiering for å sikre stabilitet. Vi utvikler nå dette Hjerneforskningsfondet som er unikt i norsk sammenheng. Det er klart, vi har noen fordeler her, med Nobelprisen og at vi har Alzheimer-forskningen, som er en sykdom mange har personlig forhold til. Men vi håper likevel at det kan være et lite inspirerende fyrtårn på akkurat dette, sier Foss.

Edvard Moser skyter inn: 

- Vi håper også at det kan gi en kulturendring på sikt. At når folk og bedrifter ønsker å donere penger, så tenker de ikke bare på Kavli-instituttet, men på å donere penger til forskning generelt, sier han.

- Og så helt til slutt et lite hurra for det vi har fått til nå, legger May-Britt Moser til på slutten.