Moser og moser

Feiret ti år siden Nobelprisen, kanskje kan vi glede oss til neste

NTNUs rektor sa under jubileumsfeiringen at det bare er et spørsmål om tid før NTNU får enda en Nobelpris. UA prøvde å finne ut hvor mye tid.

May-Britt Moser og Edvard Moser sier vi er inne i en revolusjon i forskningen og lover enda flere oppdagelser de neste årene. Da er det hvertfall noe å glede seg til om ingen ved NTNU skulle vinne en ny Nobelpris med det aller første.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 25. januar ble det markert at det i 2024 er ti år siden professorene May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavli-institutett ved NTNU fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av hjernens gitterceller.

Markeringen gikk som en soaré «hjemme» hos Moserne i Fred Kavli-bygget.  

- Det er klart at når man får en sånn pris som er så høythengende, så betyr det at folk forstår at det vi holder på med er bunnsolid og veldig viktig. Så betyr det at man kan trekke til seg de flinkeste folkene, forteller May-Britt Moser.

Demenskoret Gnist holder konsert under torsdagens soaré. Den prisvinnende forskningen kan hjelpe til med å forstå og behandle sykdommer som demens og alzheimers.

Lover enda mer de kommende årene

Til tross for at ti år har gått betyr ikke det at de har senket farten. Bare de siste månedene: 

I september mottok forskningsmiljøet deres sitt tredje Senter for fremragende forskning. En unik oppnåelse. I desember gjorde de nok en profilert publisering i tidsskriftet Nature.

Likevel lover de bare enda mer de kommende årene.

- Vi har veldig mye som foregår i labben for tiden og det er veldig mange oppdagelser som vi tror vi kommer til å gå ut med i løpet av et år eller to, sier Edvard Moser, som fortsetter: 

- Det som skjer akkurat nå er at vi er inne i en slags liten revolusjon i hjerneforskning. Det er mulig å studere samarbeidet mellom titusenvis av nerveceller mens vi for bare noen få år siden måtte måle én og én celle. Nå har vi teknologien til å se på samspillet mellom cellene, og vi har teorier å teste ut, forteller han.

I løpet av kvelden ble to portretter som er malt av Håkon Gullvåg avduket. De er kjøpt inn av MH-fakultetet og skal henge nede på Øya.

Fikk med seg hele byen

De to forteller at de allerede for 30-40 år siden var veldig ambisiøse. Ambisiøse og nysgjerrige.

- Å kombinere ambisjoner med nysgjerrighet, det er farlig. I hvert fall når vi er to, slår May-Britt Moser fast.

Ambisjonene brakte dem til begynnelsen i et bomberom med lite mer enn en idé om at de ville finne ut hvordan mennesker tenker og lager minner. Fra der begynte snøballen å rulle. 

- Så gikk det et par år, så begynte den ene etter den andre å stille seg bak oss. Rektor, dekan, forskningsråd, forskningsministere, alle kom og ga oss muligheter. Vi fikk et team, og hele byen var med på det. Både som heiagjeng og økonomisk. Vi fikk muligheter som jeg ikke trodde vi hadde fått andre plasser, sier Edvard Moser.

Foetus ex Ore, mannskoret for medisinstudentene i Trondheim var også på kveldens kulturelle meny.

Tør ikke spå hvor lang tid det tar

Det er i svært korte trekk historien. Oppover og frem. Men det handler ikke bare om historie. Tiårsjubileet skal også brukes til å løfte fram forskningen som skjer nå og framover. Både i Mosernes miljø og på NTNU.

Tor Grande, konstituert rektor, gjentok sin antakelse fra ledersamling på Oppdal om at det bare er et spørsmål om tid før universitetet får en ny nobelprisvinner.

- Det er ikke et spørsmål om NTNU får en ny vinner av Nobelprisen. Det er mer et spørsmål om når og i hvilket område. Det ambisjonsnivået har vi ved NTNU takket være May-Britt og Edvard, slo Grande fast.

Konstituert rektor Tor Grande her avbildet foran et annet Gullvåg-verk som henger i Kavl-bygget.

Det er gledelige nyheter for noen ved universitetet hvertfall. Nå har vi da altså ventet ti år, så hvor lenge tror Grande at vi må vente?

- Det er et godt spørsmål som jeg tror jeg skal være forsiktig med å spå, men jeg tror det er fint vi har ambisjonsnivået. Det er ganske inspirerende å tenke at dette startet med at man turte å satse på to unge forskere. Det viser at veien er å dyrke fram talentene og å gi dem oppmerksomhet og ressurser, svarer han.

Grande har tro på å prioritere de unge forskerne framover, og håper de kan la seg inspirere av Moserne.

- Det er ikke sånn at alle skal måles etter prisene de får. Å få en Nobelpris er noe de aller færreste forskere opplever. Men det er fint om unge forskere kan drømme litt om det, slår Grande fast.

Marvin Wiseth og Mona Grudt loset publikum gjennom en vellykket feiring.

Han beskrives som et «skikkelig funn» 

Så: Hvem skal få den neste prisen. Kanskje blir det i samme fagmiljø. Abraham Vollan har nettop gjort ferdig sin doktorgrad og beskrives som et «skikkelig funn» av Edvard Moser. 

Det fortelles at selv samarbeidspartnere har forsøkt å stikke av med det unge forskertalentet fra rett under nesa på Moserne. 

Når UA spør Volland om han er NTNUs neste nobelprisvinner, ønsker han ikke å vedkjenne den slags hubris.

Å få skryt av en Nobelprisvinner er vel slettes ikke verst. Om han kan bli en selv, det vil ikke Abraham Vollan tenke for mye på.

- Det er vel ikke akkurat noe jeg tenker mye på. Men det er veldig inspirerende å være her. Og å få alle mulighetene man får ved å være på et så anerkjent institutt, sier han.

Kanskje kan man si at han har Nobelprisen litt nedarvet, ettersom også han forsker på de prisbelønte gridcellene.

- Jeg ser på hvordan de ikke bare brukes til å bestemme hvor du er, men også sende ut følere i omgivelsene dine. De på en måte scanner omgivelsene, for å kartlegge et rom for eksempel, sier han.

Også framført: En liten bit av «Cella Mi», fra Opera Trøndelag. Kunstnerne bak har samarbeidet med Kavli-miljøet og stykket er en kunstnerisk formidling av fortellingen om hjernecellene.

- Må tenke stort

Når vi har en av de unge forskerne her så må vi også høre hva han tenker skal til for å lykkes.

- Man må være engasjert. Så er det veldig viktig å finne gode samarbeidspartnere, gode veiledere, gode mentorer. Da må man også være villig til å lytte til råd og samtidig ikke være redd for å ta sjanser. Så man må tenke litt stort, sier Vollan.

 - Tenke stort som i Nobelprisen?

- Jeg tenker kanskje mer i form av forskningsspørsmål da. At du tør å tenke på store spørsmål. Jeg tror nok ikke det beste er å starte med å tenke på hva man eventuelt skal vinne, det får vel heller eventuelt komme etter hvert, slår Volland fast. 

Å få et skup på den neste nobelprisen virker altså som det vil bli vanskelig i løpet av denne kvelden. Men godt er det nå kanskje at unge forskere heller motiveres av å besvare store spørsmål enn priser og berømmelse.

Det var kjåka fullt på Fred Kavli-bygget torsdag kveld.

- Sjuk konkurranse

Hva tenker så de som har gjort det før, var det relativt rett fram å skulle få den gjeveste prisen innen forskning?

- Konkurransen rundt å få en Nobelpris er så sjuk. Vi visste at vi hadde gjort veldig fine ting og hadde blitt nominert, men vi visste aldri om det betydde at vi kom til å få uttelling, sier May-Britt Moser.

Oftere tar det 20-30 år etter en oppdagelse før man belønnes sånn for den.

De to hovedpersonene fikk mulighet til å takke både kollegaer og støttespillere torsdag kveld.

- Vi trodde ikke det var mulig å skulle få den så tidlig. En ting er å oppdage noe, så må det verfiseres og man må se hvilken betydning det har på sikt, forklarer hun.

Det kan altså ta litt tid før vi får feire den neste. I mellomtiden er det imidlertid liten tvil om at NTNU kan leve lenge på Nobelprisen universitetet allerede har. Nå er det planlagt et helt Nobelår for å feire Mosernes oppnåelse.

Følg UA på Facebook og Instagram.