Regjeringen beholder blind klagesensur

Flere endringer i universitets- og høyskoleloven trer i kraft 1. august 2026, det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

En av dem er at blind klagesensur blir videreført. Det betyr at sensorer som vurderer en karakterklage, fortsatt ikke får se begrunnelsen eller karakteren fra den opprinnelige sensuren.

Regjeringen vurderte tidligere å gi klagesensorene innsyn i den første vurderingen, men har nå snudd.

– Det finnes gode argumenter både for og imot blind klagesensur, og vi har gjort grundige vurderinger av fordeler og ulemper. Studentene har ønsket å videreføre ordningen, og det har vi lyttet til, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Kan senke studieavgiften

Universiteter og høyskoler får også større frihet til å fastsette studieavgiften for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

Siden studieavgiften ble innført i 2023, har antallet nye studenter fra disse landene falt med rundt 80 prosent. Nedgangen har vært størst innen naturvitenskapelige, tekniske og håndverksfag.

Tidligere måtte studieavgiften minst dekke kostnaden for studieplassen. Dette kravet fjernes nå.

– Vi skal være attraktive for internasjonale studenter, og endringen gir mulighet til å sette konkurransedyktige priser på fagområder der det trengs flere studenter, sier Aasland.

Tak på advokatutgifter

Det innføres samtidig grenser for hvor mye studenter kan få dekket i advokatutgifter i saker om blant annet fusk, utestenging, bortvisning og skikkethet.

Studentene skal fortsatt ha rett til advokathjelp i alle instanser.

– Vi skal ivareta studentenes rettssikkerhet, men ordningen må bli mer treffsikker og kostnadseffektiv, sier Aasland.

Departementet opplyser at grensene skal gi utdanningsinstitusjonene bedre kostnadskontroll og mer forutsigbarhet. Beløpsgrensene kan bli justert dersom det viser seg nødvendig.