Jubler for slutt på blindsensur: - Håp for fornuften

Professor i idrettssosiologi ved NTNU Arve Hjelseth har lenge vært en motstander av den blinde klagesensuren som ble introdusert i 2014.

- Det er positivt, selv om det har tatt litt tid. I tillegg er det tilfredsstillende å se at statsråden bruker mange av de samme argumentene som jeg har skrevet opp for en god del år siden, sier han om forslaget som regjeringen i dag la frem.

Ytring

To sensorer bedre enn én, men penger må følge med

Regjeringen har sendt på høring et forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven å avvikle ordningen med blind klagesensur, der klagesensor ikke får innsyn i studentens begrunnelse eller førstegangssensors vurdering.

- Vi mener en åpen klagesensur vil gi studentene bedre rettssikkerhet og et bedre grunnlag for riktig vedtak. Gode sensurordninger er avgjørende for at studenter, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og samfunnet ellers skal ha tillit til at karakterene gir et riktig uttrykk for studentenes kunnskaper og ferdigheter, sier Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding.

Forslaget skal ligge på høring ut 2025.

Hjelseth er svært fornøyd med denne utviklingen.

- Det viser at det er håp for fornuften, sier han.

En av tre studenter som klager på eksamen får endret karakter

Må være opp til studentene

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Sigve Næss Røtvold sier at de ikke har noen mening om hvilken av ordningene som er bra eller dårlige - de mener hver enkelt student må bestemme dette selv.

- Vi mener at det skal være opp til studenten selv og avgjøre hvorvidt man vil ha blindsensur, eller om man vil ha åpen sensur, sier han.

Hjelseth, er uenig, da han mener at blindsensur ikke er forenelig med at det forvaltningsmessig skal kalles en klage.

- Blind klagesensur er ikke en klagesensur i det hele tatt. Det er snakk om en ny type vurdering. Skal det være snakk om en klage, da må dokumentene følge saken, sier han.

Flere får dårligere karakter

Videre mener Hjelseth at blind klagesensur sjeldent vipper i studentenes favør.

- Det jeg har sett av data viser at blind klagesensur har ført til at flere har fått en dårligere karakter som følge enn det var tilfelle i gamle dager.

Studenttingsleder ved NTNU, Lea-Sofie Thomsen Lie, forteller at de mener det er viktig å opprettholde blindsensur for å ivareta en mest mulig objektiv vurdering når man klager på eksamen. 

- Det bør også ligge ved sensorveiledning eller et løsningsforslag som ligger til grunn for vurdering av studenten, ikke en annen sensors vurdering som kan påvirke ny sensors vurdering av studenten, sier Lie

Risikoen for at klagen ikke når frem øker

Hjelseth anerkjenner at det vil være flere tilfeller der klagen ikke fører frem med åpen klagesensur.

- Ved å lese den opprinnelige sensors begrunnelse er det klart at risikoen for at klagekommisjonen anser den opprinnelige vurderingen som grei nok øker. 

Likevel mener han at det vil være en stor fordel for studentene at de får behandlet klagen.

- Hvis de har fått en begrunnelse som de mener har åpenbare svakheter, for lite forankret i sensorveiledningen, eller er basert på faglig upresishet. Så kan studenten skrive det i klagen, og dette vil bli tatt med i vurderingen.

Studentene må informeres

- Jeg tror det er både fordeler og utfordringer uavhengig av hvilken type klagesensur man går for, men det må nesten studenten velge selv, sier Røtvold

Han vil dermed la det være opp til studenten selv å avgjøre hvorvidt man vil ha blindsensur, eller om man vil ha åpen sensur. Dette vil kreve at de er klar over hvilke muligheter de har

- Det er utrolig viktig at studentene får nok informasjon, det ser vi gang på gang at er en utfordring. Studentene sitter igjen med for lite informasjon om hvilke rettigheter de har. Så det må det informeres tydelig om.