Ledere ser studentgevinst, usikre på arbeidsmiljø

I starten av plenumsøkta på NTNUs om campussamling ledersamling torsdag denne uka kom en uformell temperaturmåling i salen. Mange ledere var tydelig positive til hva campusutvikling kan bety for studentene, men langt mer delte da spørsmålet handlet om arbeidsmiljø. 

Det var jevn fordeling mellom de som var enig og litt enig i påstanden «Campusutivkling bidrar til et bedre læringsmiljø». Bare rundt 10 prosent var uenig. 

Da påstanden ble «Campusutvikling bidrar til et bedre arbeidsmiljø», var bildet mindre postivt. 32 av de oppmøtte lederne var enig, 54 litt enig og 36 var uenig.

Rektor varsler KD: NTNU må ut med store summer til ny campus

- Bygg i seg selv skaper ingenting

Prorektor for samfunnsansvar Monica Rolfsen mener spriket i svarene ikke bør tolkes som et nei til campusutvikling, men som en realistisk forventning om at gevinstene ikke kommer av seg selv.

- Det kan bli bra, men da må man legge til rette for involvering og gode prosesser. Medvirkning, medvirkning, medvirkning, det er det viktigste, sier hun.

- Men det brukes jo store ressurser, er det ikke grunn til å være bekymret når så mange ledere har en magefølelse som er mer negativ enn positiv?

- Spørsmålet var litt satt på spissen, men jeg tror det er en bred stemning om at gevinstene ikke kommer automatisk. Man må jobbe med det selv. Bygget i seg selv skaper jo ikke noe, sier Rolfsen.

For henne er det et lederansvar å gjøre flytting og samlokalisering til noe som faktisk fungerer i hverdagen.

Rolfsen opplever at studentperspektivet gir en mer entydig reaksjon.

- For studentene er det entydig positivt. De får mye mer tverrfaglig mulighet, sier hun, og peker på at flere møteplasser kan gjøre det enklere å bygge fellesskap på tvers av fag.

Hans Skotte: - NTNUs nye bygg ville fått stryk

- Det kan gå bra, det kan bli trøbbel

Ansattrepresentant i NTNU-styret og professor ved Institutt for lærerutdanning Eli Smeplass er forsiktig med å lese for mye ut av en Kahoot-lignende avstemning. 

Hun sier hun selv svarte negativt på det siste spørsmålet om arbeidsmiljø, men at det først og fremst var et uttrykk for skepsis og usikkerhet.

- Det var ingen «vet ikke»-knapp. Og det er kanskje det folk egentlig prøver å si: Vi vet faktisk ikke. Det kan gå veldig bra, men det kan også bli trøbbel for oss i framtiden, sier Smeplass.

Hun oppfatter reaksjonen i rommet som en ledergruppe som forstår at campusutvikling er krevende arbeid, uansett hvor gode intensjonene er.

- Overordnet sett tror jeg det du ser er en gjeng med ledere som er spent og som skjønner at her er det arbeid som må legges ned, sier hun.

Bekymring for kontorløsninger, arbeidsro og konfidensialitet

Selv om den største delen av campusutvikling er campussamlingprosjektet, så er det ikke den eneste. De siste årene har det vært en rekke store prosjekter gjennomført ved NTNU (se faktaboks). I prosjektene har det kommet noen lærdommer av for lederne.

I plenumssesjonen blant lederne ble det pekt på at bygg kan legge til rette for møteplasser og samhandling på tvers, men at effekten avhenger av hva organisasjonen faktisk gjør.

Endelig diskusjon om Dragvoll: - For stort for Luftkrigsskolen alene

Arbeidsmiljøbekymringene som kom fram i salen, dreide seg særlig om kontorløsninger, arbeidsro og behov for konfidensialitet. Det ble også pekt på at langvarige prosesser kan tappe kapasitet og ta oppmerksomhet fra kjerneoppgaver.

Som et eksempel på hva som kan dempe uro, ble erfaringer fra Helgaseter trukket fram: involvering gjennom brukergrupper, tydelig kommunikasjon og at konkrete justeringer ble gjort underveis i prosessen. 

Universitetsavisa har tidligere omtalt noen problemer ved det nye bygget.

Slår alarm om arbeidsmiljøet i nytt bygg

- Utforsk mulighetene nå, ikke vent til flyttingen

Rolfsen understreker at dette ikke bare angår dem som skal flytte fra Dragvoll til Gløshaugen.

- Det angår alle. Ikke bare de som skal flytte, men også de som er på Gløshaugen og skal fortsette å gjøre det. Det er også nye kolleger og nye muligheter, sier Rolfsen.

Derfor mener hun at neste fase ikke først og fremst handler om tegninger og kvadratmeter, men om å bruke tida framover til å forberede folk og arbeidsformer.

- Min oppfordring til lederne, som jeg prøvde å komme med her var: Utforske mulighetene allerede nå. Ikke vent til at du flytter. Hvis du begynner å forberede deg i god tid, så er det større sjanse å skape det, forklarer hun.

Disse parkeringsplassene skal bort med ny campus

- Mulighet for å påvirke ganske masse

Smeplass advarer også mot å tro at studiemiljøet automatisk blir bedre fordi arealene blir nye.

- Det er ikke entydig at campussamling og campusutvikling automatisk skal føre til et bedre studie- og læringsmiljø. Det handler om så mange mer ting enn bare bygningen. Det handler om samhandlingsarenaer, om involvering, om hvordan studentene bruker det og om hva som faktisk skjer når folk blir samlokalisert, sier hun.

Derfor mener hun timingen er avgjørende: Engasjement må komme mens det fortsatt går an å påvirke.

- Vi må få folk til å engasjere seg nå tidlig og være med å påvirke hvordan ting blir. Hvor skal den kaffemaskinen være? Hva skal fylles inn i dette arealet? Hva er det vi trenger for å få gode arbeidsvilkår? Hva er det studentene våre trenger? spør Smeplass retorisk.

Hun mener det fortsatt er rom for å styre retningen.

- Det er faktisk fremdeles mulig å påvirke ganske masse. Disse bygningene er ikke satt om ennå. Og i tillegg er de heller ikke fylt med innhold, sier hun.