Institutt for sosialt arbeid:

Mener NTNU ikke har gjort jobben sin som arbeidsgiver

Isteden for å ta sitt ansvar som arbeidsgiver, har det vært en tendens til at NTNU har pekt på såkalte vanskelige medarbeidere som en årsak til problemene, sier verneombud Roar Sundby ved ISA.
– Nå ser det ut til at antallet «vanskelige medarbeidere» øker jevnt og trutt. Da handler det nok ikke bare om medarbeiderne, sier verneombud Roar Sundby. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

– Nå ser det ut til at antallet «vanskelige medarbeidere» øker jevnt og trutt. Da handler det nok ikke bare om medarbeiderne, sier verneombud Roar Sundby.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Universitetsavisa har tidligere skrevet at Institutt for sosialt arbeid skårer til dels langt dårligere enn snittet for NTNU på Arbeidsmiljøundersøkelsen.

Verneombud Roar Sundby ved Institutt for sosialt arbeid har sagt seg villig til å utdype noen sider av utfordringene ved instituttet. Han mener NTNU nå må ta det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet ved ISA, og slutte å skylde på vanskelige medarbeidere.

Les mer: ISA skårer dårligere på alle parametere.

– Det er alvor for den enkelte av mine kolleger som mistrives på jobben, som synes det er fælt å gå på jobben, blir sykmeldt og permitterer seg. Dette handler ikke bare om ISAs rykte - da hadde vi holdt dette internt. Men slik situasjonen er nå, er det helt nødvendig at vi finner en god måte å kommunisere sammen på, på tvers av konfliktlinjene, sier Sundby.

«Vanskelige medarbeidere»

Sundby mener NTNU ikke har ivaretatt sine forpliktelser som arbeidsgiver overfor de ansatte.

– NTNU som arbeidsgiver skal bidra til å opprettholde et godt arbeidsmiljø og legge til rette for ansattes medvirkning. Det er NTNU som har det overordnede ansvaret for det. Isteden for å ta dette ansvaret, har det vært en tendens til at man har pekt på såkalte vanskelige medarbeidere som en årsak til problemene, sier Sundby.

Han mener dette er å ha feil fokus.

– Nå ser det ut til at antallet «vanskelige medarbeidere» øker jevnt og trutt. Da handler det nok ikke bare om medarbeiderne, sier Sundby.

Han mener det er viktig å få fram at problemene med arbeidsmiljøet ikke bare dreier seg om konflikter rundt ansatte som har fått mye medieomtale.

– Det er flere som opplever at de blir sett på som vanskelige medarbeidere ved ISA. Det er ulike oppfatninger blant de ansatte av hva som skaper konfliktene. Men jeg mener det er grunnleggende problemer ved NTNU som gjør at konfliktene ikke blir løst, som konfliktskyhet og manglende involvering av de ansatte, sier han.

Les også: Ark 2020: Vi skal ha stor takhøyde for hva folk vil ta opp.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ikke legitimt å ta opp konfliktene

Han påpeker at ISA hadde dårlige resultater på ARK i 2017, og enda dårligere i 2019.

– Ansvaret for dette legges i stor grad på de ansatte. Det oppleves ikke legitimt å diskutere åpent hverken konfliktene som finnes på instituttet, eller avgjørelsene som tas, sier han.

Han mener de ansattes synspunkter må få komme åpent til uttrykk.

– Mange konflikter blir underkommunisert. Når arbeidsmiljøundersøkelsen ble lagt fram, var det ikke vilje til å gå inn på de vanskelige feltene. Det mener jeg er en forutsetning for å løse konfliktene, sier Sundby.

Han påpeker at ISA ikke er det første instituttet ved NTNU som har hatt store arbeidsmiljøproblemer.

– Flere slike historier om arbeidsmiljøkonflikter kan tyde på et systemproblem hos NTNU. Er dette kostnader, økonomisk og arbeidsmiljømessig, som NTNU er villig til å ta? spør Sundby.

Les også: 2 av 5 enheter ved AD sliter med dårlig arbeidsmiljø.

Lite medvirkning

Han mener en viktig del av systemproblemet ved NTNU, er at det blir lagt for lite til rette for medvirkning fra de ansatte. Mange av de ansatte fra ISA kommer fra HiST.

- Store endringer ble gjennomført i utdanningene da HIST ble overtatt av NTNU – i stor grad uten medvirkning fra ansatte. Tverrfaglige emner ble nedlagt, langsgående veiledningsgrupper ble avviklet og kollegier knyttet til utdanningene ble stilt på sidelinjen. Ressurser har gått fra utdanning til forskning, noe som har fått stor betydning for det kollegiale, og alt har blitt mer toppstyrt, sier han.

Sundby sier at når ledelsen bestemmer uten tilstrekkelig forankring blant de ansatte, så endrer også de faglige diskusjonene seg.

– Tidligere hadde vi diskusjoner rundt faglige og pedagogiske spørsmål og utforming av utdanningen i et engasjert kollegium. Nå har det endret seg til et spørsmål om du er lojal med det ledelsen beslutter om utdanningen eller ikke. Disse beslutningsstrukturene skaper lett splittelse blant de ansatte, sier Sundby.

Feil å overlate problemløsningen til andre

Han mener det er problematisk når NTNU ber eksterne aktører som advokatbyråer løse konfliktene som oppstår. Han mener også faktaundersøkelsene skaper mer konflikt enn løsninger. 

– Vi må klare å løse opp i konfliktene internt isteden for å outsource dem. Dessuten blir situasjonen verre når disse prosessene trekker i langdrag. Det foregår prosesser mellom ledelse og ansatte som ledelsen ikke klarer å avslutte, for eksempel i Eikrem-saken. Det skaper splittelse, rykter i korridorene, og en økende mistenkeliggjøring av flere parter i saken, sier Sundby.

Dermed blir arbeidsmiljøet stadig verre, påpeker han.

– Hva bør NTNU gjøre nå?

– Ledelsen må sørge for at de ansatte opplever at det er trygt å fortelle hva som er belastende, både når det gjelder sosiale relasjoner og arbeidsoppgaver. Konflikter må ikke skyves under teppet, de må tas opp etterhvert som de dukker opp, sier Sundby.

Han mener også det må etableres grupper av ansatte som har felles faglige oppgaver.

– De gode kollegiene har blitt erstattet av individuelle karriereløp. Gode kollegier er en viktig byggestein for å skape godt arbeidsmiljø, sier Sundby.

Sundby vil ikke gå detaljert inn i arbeidsmiljøundersøkelsens enkelte resultater.

– Det håper jeg at vi nå isteden kan gjøre internt. Denne beskrivelsen av konteksten for utfordringene, kan forhåpentligvis øke forståelsen av hva som er årsakene til arbeidsmiljøproblemene ved ISA, sier han.

Ingen kommenterer saken

Universitetsavisa ber kl 10 torsdag morgen om kommentar til saken fra rektor Anne Borg, konstituert dekan Tine Arntzen Hestbek og instituttleder Riina Kiik. Alle har fått lese gjennom kritikken fra Sundby.

Anne Borg melder at organisasjonsdirektør Ida Munkeby svarer isteden for rektor.

UA har bedt om svar innen kl 20. Klokken 19.15 torsdag kveld svarer kommunikasjonsavdelingens Jan Erik Kaarø:

«På vegne av Ida Munkeby vil jeg melde at det beklageligvis blir for knapp frist å svare på disse spørsmålene nå i kveld. Jeg har registrert at dere også har sendt spørsmål om samme sak til instituttlederen på ISA og dekanen ved SU. Alle disse lederne har vært veldig opptatt i dag og har dessverre ikke fått tid til å forberede svar på dine ganske så omfattende spørsmål. Ledelsen vil i stedet senere komme tilbake senere med et eget innlegg i UA hvor de kommenterer kritikken fra Sundby. Mvh Jan Erik Kaarø, NTNU Kommunikasjonsavdelingen».

UAs spørsmål til rektor Anne Borg var: om de ansatte ved NTNU blir nok involvert i avgjørelser, om det har vært en tendens til at NTNU legger skylden på vanskelige ansatte, om hun mener det eksisterer et systemproblem ved NTNU, hvor riktig det er å sette ut konflikter til advokatbyråer, hvordan hun som øverste leder involverer seg i arbeidsmiljøproblemer, og om hvordan NTNU nå vil ta tak i dette problemet.

Øyvind Eikrem har også blitt gitt anledning til å kommentere. Han sier han er stort sett enig i Sundbys fremstilling av forholdene ved ISA.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nesten 50 prosent økning i antall utestengelser på grunn av juks

Antallet studenter tatt for juks har skutt i været. Nesten 50 prosent flere er utestengt etter å ha blitt tatt for juks nå enn for et halvt år siden.

«Rasistisk» benk: – Markerer en viktig del av vitenskapens historie, sier UiO-rektoren

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker benken tilegnet Carl von Linné fjernet. For første gang uttaler nå UiO-rektor Svein Stølen seg om den "rasistiske" benken.

Forskningsdagene:

Åpen forskning er et gode for alle

Den raske utviklingen av datateknologi og håndtering av store datamengder gjør utvidet bruk av forskningsdata mulig for mange.

Utrettelig mas om arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans er ikke fyrlykten institusjonene bør styre alle studieprogrammer etter.