Han får Abelprisen
for å ha løst matematiske gåter som lenge sto uløst
Abelprisen tildeles i år tyske Gerd Faltings, som har omformet aritmetisk geometri og løst problemer som matematiske perler på en snor.
Abelprisen tildeles i år tyske Gerd Faltings, som har omformet aritmetisk geometri og løst problemer som matematiske perler på en snor.Foto: Peter Badge
NTB - Mette EstepNTB- Mette Estep
PublisertSist oppdatert
– Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å tildele Abelprisen 2026 til Gerd Faltings for å ha introdusert kraftige verktøy i aritmetisk geometri og å løse langvarige diofantiske formodninger av Mordell og Lang, skriver akademiet i sin pressemelding.
Fakta
Abelprisen
Abelprisen omtales ofte som matematikkens nobelpris og ble etablert i 2003 nettopp fordi det ikke finnes noen nobelpris i matematikk.
Niels Henrik Abel, født 1802, er Norges internasjonalt mest kjente matematiker.
Til tross for at han døde bare 27 år gammel, rakk han å skrive flere banebrytende avhandlinger.
Niels Henrik Abels minnefond ble opprettet av Stortinget i 2002, og første Abelpris tildelt året etter.
Hovedformålet er å tildele en internasjonal pris for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk.
Prisen skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk.
Abelprisen er på 7,5 millioner kroner og deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi på vegne av den norske stat.
Årets Abelpris er tildelt tyske Gerd Faltings (71) for å ha introdusert kraftige verktøy i aritmetisk geometri og å løse langvarige diofantiske formodninger av Mordell og Lang.
Kilde: Abelprisen.no
Diofantiske ligninger, oppkalt etter den greske matematikeren Diofantos, er ligninger som løses kun ved bruk av heltall. En diofantisk ligning mange kjenner til, er Pytagoras' læresetning (x²+y²=z²), når løst med hele tall. For eksempler er 3²+4²=5².
Slike ligninger står i sentrum av Faltings’ arbeid innen aritmetisk geometri.
– Faltings har løst historiske matematiske gåter som lenge sto uløste, og etablerte dermed nye rammeverk som har gitt retning i videre matematisk tenkning. Hans prestasjoner innenfor matematikk forener geometriske og aritmetiske perspektiver og er et fremragende eksempel på dyp matematisk innsikt, heter det i begrunnelsen.
En av
de
eldste
og
m
est sentrale
dele
r
av
m
atematikken er å
l
øse
l
igninge
r
kun ved
bruk
a
v
heltall.
Disse problemene kalles
diofantiske ligninger og står i sentrum av Faltings arbeid.c: Peter Badge/Typos1 - all rights reserved 2026
71-åringen Faltings fra Gelsenkirchen vest i Tyskland vant allerede på ungdomsskolen en nasjonal pris i matematikk. Etter utdannelse og doktorgrad i matematikk var målet å få fast ansettelse som professor.
Det fikk han som 28-åring ved Bergische Universität Wuppertal. Året etter ga han seg i kast med et diofantisk problem, kjent som Mordells formodning, en gåte som hadde fascinert den matematiske verdenen i 60 år.
– Da han overraskende og brått løste gåten som hadde opptatt matematikere i lang tid, ble han berømt nærmest over natten. Det matematiske beviset forbløffet ekspertene, og Mordells formodning ble til Faltings’ teorem, skriver Videnskaps-Akademiet.
I 1989 lanserte matematikeren Paul Vojta en alternativ løsning til Mordells formodning. Inspirert av denne utviklet Faltings et nytt verktøy, nå kjent som Faltings’ produktteorem. Derfra gikk han til å løse enda et gjenstridig matematisk mysterium kjent som Mordell-Lang formodningen.
Denne løsningen regnes som en enestående matematisk prestasjon.
Falting var en periode professor ved Princeton University i USA, før han fikk en stilling på Max Planck Instituttet for Matematikk i Bonn i 1994. Der er han nå professor emeritus.
– Jeg arbeider fremdeles med matematikk, men jeg trenger ikke gå i administrative møter lenger, har Faltings uttalt.
