Kvidal om campusbygging:

Arealnormen på 23 kvm ligger fast

Det er mulig å få til mye innenfor statens arealnorm, mener Merete Kvidal. Men egne kontorer til alle ansatte blir det neppe.
Merete Kvidal, her avbildet under et frokostmøte om campusprosjektet på Dragvoll, forteller at NTNU har jobbet for å få økt antallet kvadratmeter per ansatt uten å lykkes. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Merete Kvidal, her avbildet under et frokostmøte om campusprosjektet på Dragvoll, forteller at NTNU har jobbet for å få økt antallet kvadratmeter per ansatt uten å lykkes.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

- Vi vil at NTNU skal legge premissene for utbyggingen. Det er det vi mener er det eneste riktige, sier Merete Kvidal, prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU.

- Samtidig har vi noen rammer vi må forholde oss til. Fra departement, regjering og kommune. Jobben vår nå er å sørge for at vi får til mest mulig innenfor de rammene.

Nylig manet fem representanter i NTNU-styret til kamp for enekontorene. Der skrev de blant annet at dersom de ansatte er tydelige på sine behov «...forventer vi til gjengjeld at dette også vises igjen i konsekvenser for den faktiske utformingen av politikk, planer og konkrete bygg.»

Det kan prosjektdirektøren love. I hvert fall til en viss grad.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Alle får faste plasser

- Arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt ligger fast. Vi har jobbet mye for å øke den, men har ikke kommet noen vei, sier Kvidal.

Kvidal forteller videre at en nok kan få til mye mer innenfor normen når en bygger nytt enn hva som er mulig ved ombygging av eksisterende areal, men påpeker også at arealnormen i hovedsak gjelder nye bygg, selv om en skal prøve å nå den også for de eksisterende.

- Det vi har sett gjennom de rundene med innspill som har vært til nå er at vi ikke klarer å tilfredsstille alle ønsker i alle kategorier. Det er mange forskjellige meninger om hvordan ting bør være, både med utgangspunkt i hvordan den enkelte er og jobber, og også hvordan fagmiljøene er og jobber.

I tillegg påpeker hun at det ikke bare er arbeidsplasser for den enkelte ansatte som skal bygges.

- Det kan være stort potensiale i å se arbeidsplassarealene i sammenheng med læringsareal, forskningsareal og knutepunkter. Vi må tenke helhet å få mest mulig nytte og brukskvalitet ut av kvadratmeterne, sier Kvidal.

Og bare så en ting er ryddet av veien: De aktivitetsbaserte arealene som så mange har diskutert og fryktet legges det ikke opp til fra oven.

- Vi har et rektorvedtak på at alle skal ha fast plass. Aktivitetsbasert areal skal ikke påtvinges noen i NTNU. Det må i så fall være opp til de enkelte avdelingene å innføre.

- Må gi reelle innspill

Selv om NTNU alltids kunne ha stått på sitt og fremmet krav om både det ene og det andre, som for eksempel enekontor til alle ansatte, ville ikke det vært spesielt matnyttig, skal en tro prosjektdirektør Kvidal.

- Arealnormen ligger der, og de premissene vi serverer Statsbygg må være reelle og mulige å bruke. Vi må sørge for at vi så langt vi klarer får levert best mulig til riktig tid. Faren er at hvis vi setter oss på bakbeina og står på alle våre krav, så går plutselig toget uten at vi har fått med alt vi egentlig kunne fått med, sier hun og legger til:

- Vi har et tett og godt samarbeid med Statsbygg, men når de nå kommer inn en stor gruppe erfarne rådgivere, så skal vi holde godt i tømmene for å være sikre på at NTNUs behov blir lagt til grunn.

Et samarbeidsprosjekt

- Arealnormen for fremtidige statlige kontorlokaler er føringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og noe Statsbygg må forholder seg til. Imidlertid er vi opptatt av at vi skal finne de beste løsninger, og vi kommer til å ta med oss innspillene, kunnskapen og erfaringene de som skal bruke bygget kommer med, sier Helga Melhus Loholt, Statsbyggs prosjektdirektør for utbyggingen av NTNUs campus.

Loholt påpeker at byggeprosjektet på Gløshaugen er et samarbeidsprosjekt. Statsbygg skal tegne og bygge basert på NTNUs funksjonskrav og brukerønsker.

Prosjektdirektøren forteller at NTNU har utarbeidet en plan som sier noe om hvilke samfunns- og effektmål prosjektet skal ivareta, noe som vil være det styrende dokumentet for Statsbygg.

- Jobben vår er å omgjøre ønskene og kravene til fysiske rom og omgivelser. Jeg vet det er mange som har ytret ønsker om enekontor i stedet for åpne landskap, og når vi kommer til det punktet i arbeidet må vi se hva det er mulig å få til. Der NTNU mener det er behov for diversitet og lokale behov ut i fra funksjon, vil dette vektes der det er nødvendig. Men vi har en ramme vi må holde oss innenfor, sier Loholt.

Gi og ta

Statsbyggs prosjektdirektør bruker et tidligere prosjekt som eksempel. Da politiets nasjonale beredskapssenter skulle bygges var Loholt prosjektleder, og også der gikk diskusjonen om åpne landsskap versus egne kontor.

- Der ble det løst med grundig involvering, diskusjon og prioritering fra politiet og prosjektets side i samarbeid. I utgangspunktet ble løsningen åpne landskap, mens noen spesialfunksjoner fikk dispensasjon til cellekontor.  

Hvor det skal gis og og hvor det skal tas er et arbeid som begynner i januar, og som skal være ferdig først i i 2023. Mellom nå og da skal brukergrupper samles, rapporter skrives og NTNUs ønsker og krav formuleres slik at en endelig rapport kan legges frem for de folkevalgte.

- Det aller viktigste er å bygge ett fremtidens NTNU som opprettholder og styrker den merkevaren universitetet er -  i Trondheim, Norge og resten av verden! Og det gleder jeg meg stort til å være med på, avslutter Loholt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Oppfordrer til hjemmeeksamen

NTNU har oppfordret alle fagmiljøene til å endre eksamensform til hjemmeeksamen der det er mulig.

Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen

Professor Øyvind Thomassen klager NTNU inn for Sivilombudsmannen for behandlingen han ble utsatt for i forbindelse med IHS-striden.

Mener forholdet mellom NTNU og Sintef gnisser

NTNU og Sintef konkurrerer om de samme oppdragene, prosjektene og forskningsmidlene, advarer direktør Magnus Langseth i SFI Casa ved NTNU.

NTNU vs Eikrem:

NTNU engasjerte to advokatbyråer

NTNU har benyttet seg av to ulike advokatbyråer i forbindelse med prosessen mot Øyvind Eikrem.