Fagbibliotekene forsvinner

Det humanistiske fakultet på Dragvoll har ikke lenger plass til fagbibliotekene. Ansatte og studenter opplever det som et tap.

Bøkene fra fagbibliotekene er nå spredt for alle vinder.
Publisert Sist oppdatert
Kristina Lurås Solberg skriver masteroppgave i tysk

- Forferdelig trist, men jeg er nok en nostalgiker, erkjenner førsteamanuensis Trude Kolderup ved franskseksjonen.

Hun er tilknyttet Institutt for språk og litteratur. Da instituttet flyttet inn i nye lokaler, så ikke ledelsen seg lenger i stand til å opprettholde de tre fagbibliotekene i fransk, tysk og lingvistikk. Årsaken er plassmangelen på Dragvoll. Instituttet prioriterer kontorplass til de ansatte.

Delte ut bøkene

Dermed ble bøkene spredt for alle vinder. De ansatte og studentene fikk forsyne seg av boksamlingene, universitetsbiblioteket fikk en del bøker og resten ble kastet.

- Jeg var veldig glad i fagbiblioteket, men det er dessverre en generell tendens i tida at bøker ikke blir sett på som verdifulle, sier Kolderup.

Hun forteller at det har vært en gradvis nedtrapping. Den gangen fransk lå under Romansk institutt, hadde de et fullverdig fagbibliotek. Bøkene stod alfabetisk og det var et slags lånesystem med lapper inn i plastomslag for å vise at bøker var til utlån. Så ble boksamlinga flyttet til et lagerrom, bøkene havnet mer hulter til bulter i hyllene, men fortsatt lånte ansatte og studenter bøker derfra. Men da instituttet flyttet på seg, var det ugjenkallelig slutt.

Strid om bibliotekene

UA har snakket med flere ansatte som er sinte og lei seg over at fagbibliotekene i tysk, fransk og lingvistikk ikke ble tatt vare på. De ønsker imidlertid ikke å rippe opp i denne striden siden avgjørelsen for lengst er tatt.

- Nærhet til bøker er viktig. Det er jo bøker vi driver med. Vi ansatte tok vare på særlig oppslagsverk, og fordelte skattene på våre respektive kontorer. For det er virkelig bokskatter vi snakker om, sier Trude Kolderup.

Sjøl fikk hun blant annet berget ei godt bevart norsk fremmedordbok fra 1842. I boka kryr det av franske ord, noe som viser hvor sterkt fransk stod i Norge på den tida.

Noen av bøkene ble også bevart på møterommet til fransk, der de ansatte har egne bokhyller.

Hun tenker tilbake på hvordan det var da hun jobbet med prosjektbeskrivelsen til doktorgraden. Da var det avgjørende for motivasjonen å ha bøkene fysisk mellom hendene. Det å ha bøkene i nærheten, og å bla i dem er, ifølge Kolderup, både inspirerende og idéskapende.

Verdifulle fagbibliotek

- Jeg har sterk tro på den fysiske kontakten, og sender ofte studentene mine til universitetsbiblioteket slik at de skal titte i bokhyllene, la seg inspirere og se alt som er bygd opp av tilgjengelig franskspråklig litteratur. Det gir fordypning, ro og idéer. Sånn sett er det synd å avvikle fagbibliotekene, konstaterer hun.

Hun synes også det er et tankekors at bøker ofte blir pyntegjenstander, for eksempel i kantina på Dragvoll. Bøker blir en del av tapetet. De er estetiske.

- Jeg har prøvd å argumentere med at bøker er viktige for god akustikk, men det bør slett ikke være et hovedargument for å ta vare på bøkene våre, understreker hun.

LES OGSÅ: Professorens redskapsbu

Et varp for studenter

Tyskseksjonen hadde fagbiblioteket sitt lett tilgjengelig i nærheten av kontorene til de ansatte. Der fikk de diskutert seg fram til å bevare noen av bøkene på møterommet sitt.

Kristina Lurås Solberg skriver på en masteroppgave i tysk. Hun fikk sikret seg om lag 15 bøker fra det tidligere fagbiblioteket da linjeforeninga «Sturm und Drang» arrangerte bokmarked.

- Det var en grei måte å gjøre det på, og bedre enn å kaste bøkene, sier hun.

Masteroppgaven til Solberg handler om det tidligere DDR og media. Hun fikk skaffet seg flere interessante bøker, både historieverk, leksikon, østtysk skjønnlitteratur og en rekke bøker om DDR. Masterstudenten synes hun gjorde et varp, men er likevel ikke begeistret for at bøkene fra det gamle fagbiblioteket ble spredt for alle vinder.

Skaper samhørighet

- Det er veldig trist. Det er et tydelig tegn på at ting ikke fungerer slik de skal med dagens finansiering av småfagene. Det er et klart signal om at vi blir nedprioritert, konstaterer hun.

Hvorfor er det viktig for deg at tyskseksjonen har et eget fagbibliotek?

- Et slikt bibliotek skaper samhørighet på instituttet. Det gir oss en følelse av å tilhøre et fagmiljø, og vi får tilgang til eksklusiv litteratur som er spesielt utvalgt for ansatte og studenter, sier hun.