Ny rapport: Derfor forlater utenlandske forskere Norge

En ny rapport viser at mangel på karrieremuligheter og lavt lønnsnivå er grunner til at forskerne drar, det skriver kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

- I regjeringens plan for Norge er konkurransekraft, innovasjon og verdiskapning sentrale mål. Da er vi avhengig av dyktige forskere og spesialister fra andre land i både næringsliv og akademia. Derfor må vi gjøre mer for å beholde flere av de som kommer fra utlandet for å ta en doktorgrad i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun sier en ekspertgruppe skal straks i gang med å se på doktorgradsutdanningene, og denne rapporten blir viktig i deres arbeid.

Menon Economics har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, sett på hvorfor forskerne ikke blir boende, og foreslår målrettede tiltak for å beholde flere.

- Norsk næringsliv er avhengig av kompetent arbeidskraft for å være innovative og omstillingsdyktige. Denne rapporten gir oss viktig kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for at norske bedrifter og forskningsmiljøer kan hevde seg i den globale konkurransen om utenlandske forskere, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Manglende karriereveier og komplekse systemer

Utenlandske forskere opplever Norge som et trygt og attraktivt land, særlig på grunn av stabile arbeidsforhold og gode velferdsordninger. Samtidig møter mange barrierer for å bli værende, først og fremst knyttet til begrensede karrieremuligheter.

Rapporten viser at systemet for mottak og integrering av internasjonale forskere er fragmentert og mangler helhetlig oppfølging. Åtte av ti internasjonale doktorgradsstudenter sier de ikke fikk tilstrekkelig informasjon om hvordan de kunne etablere seg i Norge etter endt utdanning.

Peker på fire hovedbarrierer

• Uklare karriereveier: Overgangen fra doktorgrad til relevant arbeid er krevende, særlig i næringslivet.

• Økonomi: Lønnsnivået for erfarne forskere oppleves som lavt sammenlignet med andre land, samtidig som levekostnadene er høye.

• Språk og integrering: Varierende tilgang til norskkurs, sosial isolasjon og utfordringer med partnerens jobbmuligheter.

• Regelverk og byråkrati: Strenge krav til «relevant jobb», begrenset adgang til biarbeid, kort arbeidssøkerperiode og tidkrevende prosesser for opphold og identitetsverifisering.

Tiltak og anbefalinger

Rapporten foreslår tiltak for å beholde forskere i Norge, få internasjonale studenter til å bli etter endt utdanning og tiltrekke nye forskere. 

Anbefalingene omfatter mer målrettet rekruttering, bedre og mer samordnet informasjon om karriere og opphold, bedre integrering og et mer fleksibelt regelverk. Tettere samarbeid mellom akademia og næringsliv trekkes fram som viktig for å skape flere jobbmuligheter.