Rolee
Aranya er professor i byplanlegging ved Fakultet for arkitektur og design (AD).
Nå skal hun lede NTNUs nye institusjonelle satsing på
kunnskapssamarbeid med det globale sør.
Aranya var en av flere som for en tid tilbake tok initiativ til å foreslå et satsingsområde som skulle handle om samarbeid med lav- og mellominntektsland.
Det ble ikke en realitet da. Derfor er hun ekstra glad for at satsningen som omfatter både forskning og utdanning, og skal handle om våre langvarige partnerskap med institusjoner i sør, nå blir en realitet.
- Da må det være ekstra gøy at du nå skal lede satsingen?
- Nettopp, nettopp. Jeg synes det var veldig fint å få den tilliten.
- Dette blir en topping av laget, sier Monica Rolfsen om satningsområdet.Mari Rian Hanger
Akkurat det har også prorektor for samfunnsansvar og formidling Monica Rolfsen merket:
- Hun skulle jo aller helst ha startet i forigårs, så hun er veldig motivert, forteller hun.
Aranya har både undervist og forsket i samarbeid med partnere i India, Nepal, Sør-Afrika, Kenya og Uganda. Men dette er ikke ene og alene hvorfor Aranya fikk rollen.
- Dette handler ikke bare om at man selv har forsket i denne delen av verden, men også at man er i stand til å få NTNU laget til å jobbe godt sammen. Så du må ha egenskapen til å samle folk på kryss og tvers av fagmiljøer. Det mener vi i aller høyeste grad gjelder Rolee. Så det her tror vi blir kjempebra, sier Rolfsen
NTNU er allerede godt i gang
Aranya fikk NTNUs internasjonaliseringspris i 2022.
- Jeg
har jobbet for internasjonal relevans og akademias globale samfunnsansvar
gjennom hele karrieren min ved NTNU. Universitetets sør-satsing
kan synliggjøre og forsterke rollen som vi allerede spiller i globale
partnerskap, sier Aranya.
Hun forteller at NTNU allerede har en stor portefølje med prosjekter i det globale sør, og at dette må gjøres enda mer synlig.
- Jeg tenker at vi kan være mer ambisiøse, ressursene er knappere, men det er ikke mindre aktuelt eller mindre relevant av den grunn. Jeg er opptatt av at vi må samarbeide med landene utenfor Europa og bidra med vår kunnskap for å skape gode løsninger i samarbeid med partnere i det globale sør, sier Aranya
Viderefører etablert samarbeid
NTNU har hatt omfattende samarbeid med det
globale sør i en årrekke – innenfor fagområder som vannkraft, energi, global
helse, geografi, sosialantropologi, arkitektur og design.
- Tidligere har det vært veldig mange studenter fra Nepal som er kommet hit og lært om vannkraft. De forsvant ut når de har innført skolepenger. Derfor er det viktig å få til stipend eller andre løsninger hvor vi fortsatt kan bidra med utdanning og sette i sammenheng med forskning. Det tror jeg blir veldig bra, og er grunnen til at vi innfører denne satsingen, sier Rolfsen.
NTNU setter av fem millioner kroner og tre
stipendiatstillinger hvert år gjennom den nye satsingen. I første omgang varer
satsingen i tre år.
- Det er stor bredde i
samarbeidet som vi allerede har med det globale sør. Nå tar vi grep for å få
til en strategisk institusjonell satsing – og vi setter av penger til tiltaket.
Dette er en anerkjennelse av den viktige jobben som fagmiljøene våre har gjort
på dette området gjennom mange år, forklarer Rolfsen.
Viktig for NTNUs fagmiljøer
Aranya og Rolfsen understreker at satsingen ikke er
bistand.
- Vi har også en egeninteresse, for vi er nødt til å forstå utviklingen globalt for å kunne jobbe med god forskning, sier Aranya
Rolfsen er tydlig på at dette er et samarbeid med det globale sør for at NTNU skal klare å levere på samfunnsoppdraget sitt
- NTNU skal ha høye ambisjoner
for samarbeid med det globale sør. Det er avgjørende for at vi skal klare å løse de
store, globale samfunnsutfordringene, sier Rolfsen.
Aranya er enig.
- Dette er kunnskap og samarbeid som enhver institusjon må ha om de skal kunne kalle seg en internasjonal institusjon, sier hun.
Rektor oppnevnte høsten 2024 et utvalg som
skulle foreslå hvordan NTNU sitt samarbeid med det globale sør kunne ta form.
Satsingen som nå blir etablert, bygger på anbefalingene fra dette utvalget.
