Strukturell underfinansiering truer Vitenskapsmuseets lovpålagte oppgaver

Som ansatte ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie (IAK) er vi dypt bekymret. Vitenskapsmuseet har et bredt ansvar for forskning, formidling, og forvaltning av naturhistorie og kulturarv. Dette ansvaret er formulert gjennom Universitets- og høyskoleloven og forskriften til Lov om kulturminner. Universitetene har derfor et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelig samlinger og publikumsutstillinger. Dette er ikke oppgaver som kan skaleres ned i takt med den interne finansieringssituasjonen ved NTNU. Vitenskapsmuseet skiller seg på vesentlig vis fra fakultetene. 

Den 20. april fikk ansatte på Vitenskapsmuseet e-post om at det i løpet av de neste fire årene vil være nødvendig å redusere aktiviteten ved museet tilsvarende 10 årsverk. Aktiviteten ved IAK skal reduseres med fire årsverk. Vi mener dette er et resultat av underfinansiering som har bygget seg opp over tid. 

Flere forhold trekker i samme retning. Det mest krevende er at museet pålegges å betale høy husleie for publikumsarealer og magasiner, på linje med modellen for de øvrige fakultetene. Vitenskapsmuseet er avhengig av betydelige arealer for å ivareta den lovpålagte samlingsforvaltningen, og for å vise fram samlingene og drive forskningsbasert formidling til publikum. Museet blir ikke kompensert for å ha slike lokaler, og husleien bidrar derfor til å svekke museets økonomi. 

Snart stenges Vitenskapsmuseet i minst to år

I tillegg er en vesentlig del av IAKs lovpålagte oppgaver finansiert gjennom eksterne midler, og ikke gjennom basisbevilgningen fra NTNU. Det gjør virksomheten unødvendig sårbar for konjunktursvingninger og skiftende prioriteringer. Den nye finansieringsmodellen ved universitetet forsterker denne sårbarheten, ved at inntektskomponenter som tidligere ga museet uttelling ut over grunnbevilgningen er fjernet. Museet har hverken gradsforvaltning eller eksamensrett, og står dermed uten reelle muligheter til å påvirke inntektene gjennom endringer i studiepoengsproduksjonen. Selv om museet bidrar tungt i arkeologiundervisningen, tilfaller en eventuell gevinst i økt studiepoengproduksjon HF, ikke museet. 

Gjennomgående for alle disse forholdene er også en systematisk skjevfordeling mellom stillinger som er finansiert gjennom grunnbevilgning og ekstern inntjening.  

Summen av dette er en skjevfordeling mellom oppgavene museet er pålagt å utføre, og finansieringen museet faktisk får. Tallene for de neste ti årene viser en årlig reduksjon i grunnbevilgningen fra NTNU på omtrent 1 million. Vi er allerede bemannet på et minimumsnivå, og ytterligere kutt vil skape en kritisk situasjon for museets lovpålagte virksomhet. Konsekvensene er allerede synlige. Avviklingen av museets middelalderutstilling i Suhmhuset er et direkte resultat av husleiemodellen.  

Fortvilt over at en så viktig utstilling forsvinner

I det lyset blir kontrasten stor til NTNUs bevilgning til oppgradering av museets utstillings- og publikumsarealer. Dette er velkomne investeringer i bygg og infrastruktur, men utstillingslokalene skal også fylles med faglig innhold. Det skal ansatte til for å produsere kunnskap som skal publiseres og formidles, det skal ansatte til for å konservere gjenstandene og det skal ansatte til for å lage utstillingene. Det skal i tillegg ansatte til å forvalte magasinene, gjennomføre arkeologiske undersøkelser, og undervise arkeologistudentene. Den viktigste kapitalen for museet, ved siden av samlingene, er kreative og hardtarbeidende ansatte som er glade i institusjonen de arbeider på. En forutsetning for at nye, gode utstillinger skal kunne lages i et nyoppusset Gunnerushus er at vi beholder alle ansatte. 

Museet har en virksomhet, en infrastruktur og et samfunnsoppdrag som krever en annen finansiering enn dagens modeller legger opp til. Vi oppfordrer NTNU-ledelsen til, i større grad enn i dag, å ta konsekvensen av at Vitenskapsmuseet er et museum, og ikke et fakultet i ordinær forstand. 

Ansatte ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie: 

Terje Brattli,

Hanne Bryn,

Silje Fretheim,

Magnar Mojaren Gran,

Ellen Grav,

Geir Grønnesby,

Terje Masterud Hellan,

Merete Moe Henriksen,

Jenny Kalseth,

Lene Vestrum Kirkhus,

Astrid Kviseth,

Astrid Brønseth Lorentzen,

Francis Lucas Lukezic,

Birgit Maixner,

Staale Normann,

Ellen Wijgård Randerz,

Kristoffer R. Rantala,

Ole Risbøl,

Marte Iversen Rønning,

Raymond Sauvage,

Fredrik Kvarme Skoglund, Grete Irene Solvold, Ruth Iren Øien