De klager som stadig flere, men karakteren blir stående
Brage Lind klagde på en karakter i indøk, men endte opp med samme karakter. Det er han ikke alene om. De siste årene har over 60 prosent av de som klager endt opp med samme karakter.
Brage Lind, til venstre, Trym Sølvberg Ur og Karen Sneve tror det er mindre å hente på å klage på eksamen i realfag der svaret er riktig eller feil sammenlignet med for eksempel humaniora og samfunnsfag der man i større grad skal drøfte.Foto: Synne Mæle
Trym Sølvberg Ur har hatt flere eksamener enn gjennomsnittsstudenten ved NTNU.
Han tar nemlig to grader samtidig. Han går profesjonsstudiet i psykologi på fjerdeåret, kombinert med å gå andreåret på Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk).
Hvordan klarer du å kombinere disse studiene?
- Nei, altså, under eksamenstiden bor jeg nærmest på skolen. Da gjør jeg ikke noe annet enn å sitte på lesesalen døgnet rundt, sier han med et smil.
Nervepirrende å klage på karakteren
Noen ganger byr eksamensresultatene på skuffelser. Noe han selv også har opplevd.
- Jeg fikk D i et psykologiemne for en tid tilbake. Da valgte jeg å klage på karakteren. Sensor nummer to ga meg B. Regelverket sier at dersom det er to karakterer i forskjell mellom sensorene går klagen til en tredje sensor. Vedkommende vurderte også eksamenen til B. Likevel endte jeg opp på en D.
- Hva var begrunnelsen?
- Det er jeg usikker på. Jeg sendte en sint mail til faglærer som aldri ble besvart, og endte likevel opp på en D i faget. Jeg kunne selvfølgelig tatt det videre, men jeg hadde på den tiden nok å henge fingrene i, forteller han.
Når klagesensuren avviker mye fra opprinnelig karakter, kan det bli gjort en ekstra vurdering før endelig karakter fastsettes. Da kan utfallet i noen tilfeller bli at den opprinnelige karakteren blir stående.
Trym Sølvberg Ur og Karen Sneve tar seg en velfortjent pause mellom forelesninger på indøk-studiet.Foto: Synne Mæle
Medstudent Brage Lind har lignende erfaring som Ur. Han lå og vippet mellom to karakterer i et fag. Han klagde på karakteren, men endte opp på den opprinnelige karakteren.
- Jeg må innrømme at det var nervepirrende å trykke på klageknappen, men kan jo risikere å ende opp på en enda dårligere karakter, sier han.
Flesteparten får uendret karakter
Høsten 2025 ble det avlagt 80 000 eksamener ved NTNU. Deretter tok studentene en lang og velfortjent juleferie mens de ventet på at sensuren skulle falle.
Antallet klager på karakteren har økt jevnt og trutt fra 2017 til 2025. I 2017 var det 3646 studenter som klagde på eksamenskarakteren.
Fra 2022 av har det vært betydelig flere klager på karakteren enn tidligere år, og nivået har holdt seg høyt helt inn i 2025.
Flesteparten av de som klager ender opp med uendret karakter. I 2023 og 2024 endte henholdsvis 61 prosent og 63 prosent av studentene som klaget opp med samme karakter.
Oversikt over antallet klager på eksamen fra 2017 til og med våren 2025.
Prorektor for utdanning, Geir Øien, bekrefter at det har vært en jevn økning i antallet klagesaker fra 2017 til 2022. Etter dette har nivået på klagesaker holdt seg nokså stabilt fra semester til semester.
- Hvorfor har det vært en økning i antallet klager i disse årene tror du?
- Vi ser at det i samme tidsperiode har vært en økning på om lag 4000 studenter ved NTNU, uten at vi ut fra tallene kan slå fast om dét er en medvirkende forklaring til utviklingen over tid. For å si noe mer spesifikt om årsakssammenhengene bak antallet klagesaker, så vil det nok kreve en mer detaljert analyse, for her kan det nok være mange faktorer som samspiller, sier han.
- I 2023 og 2024 har 61 og 63 prosent av klagene endt opp med uendret karakter. Hvilke tanker gjør du deg omkring det?
- Fra år til år vil det være variasjoner i andelen studenter som enten får en forbedret eller en lavere karakter, men karakteren vil i et flertall av tilfellene forbli uendret. Hvilke faglige vurderinger som er gjort fra tilfelle til tilfelle er vanskelig for meg å si noe konkret om, forteller han.
Ifølge prorektoren er NTNU godt rustet til å håndtere klager, men understreker at flere klagesaker samtidig innebærer at det blir mer å gjøre for de som jobber med å behandle klagesakene.
Det krever mer tid og ressurser av ansatte, og de ressursene universitetet bruker på å behandle klagesaker er ikke noe NTNU får økonomisk kompensasjon for i form av økte bevilgninger.
Skyhøye krav til seg selv
Sneve, Lind og Ur er ikke overrasket over at det har vært en økning i antallet klager fra 2022 og utover.
- Det er litt i tiden å klage på alt, og hvis man er skikkelig misfornøyd med en karakter har man jo lite å tape på å klage, sier Lind.
Ifølge studentene er det også svært enkelt å sende inn en klage. Det eneste man trenger å gjøre er å trykke på klageknappen og formulere noen setninger om hvorfor man velger å klage.
- Det handler nok også om at studenter i dag har skyhøye krav til seg selv. Man skal være vellykket på alle plan, inkludert svært gode karakterer, utdyper Ur.
- Hvor viktig er et godt snitt når dere skal søke jobber med en master i indøk?
- De fleste får seg jobb etter endt grad, men hvis du ønsker inn i de mest populære selskapene bør du ha høyt snitt for å få jobb. Når disse firmaene får inn mange hundre søknader bruker de karakterer for å utelukke kandidater, forteller Ur.