Søkerne til en lektorstilling i kirkemusikk ved Universitetet i Oslo må gjennom en litt uvanlig test. Først skal de få innstillingskomiteen til å synge gregoriansk sang.
Per Anders Håvelsrud gjennomfører prøvespill og prøveundervisning i innstudering av prefasjonen i treenighetstiden for å bli ansatt på TF-emnet TEOL4022 – Homiletikk, liturgikk og prestetjeneste med stiftspraksis. Dette skjedde i kapellet i underetasjonen på Teologisk fakultet.Foto: Yngve Vogt
Cathrine Th. BrundellCathrineTh. BrundellUniforum
Yngve VogtYngveVogtFoto
Publisert
I kapellet i kjelleren på Det teologiske fakultet deler Per Anders Håvelsrud (27) ut et notehefte til de rundt 12 personene som sitter på benkene. Seks av dem er innstillingsutvalget til jobben som universitetslektor i kirkemusikk. Men nå er alle «studenter» som skal lære om «prefasjon». Håvelsrud slår an noen toner på trampeorgelet, og begynner å snakke om dagens tema: tekstlig og musikalsk forståelse av prefasjon, som han også forklarer, altså en del av nattverdsliturgien.
For første gang i historien holder Det teologiske fakultet prøvespill kombinert med prøveundervisning for søkere til universitetslektor i kirkemusikk. Per Anders Håvelsrud er første mann ut, av to søkere. Han har fått 30 minutter til å få oss til å forstå innholdet og utførelsen av teksten som skal brukes i treenighetstiden. Den begynner med «I sannhet verdig og rett er det, at vi alltid og alle steder takker deg, allmektige Gud». Dette skal synges som det står på notearket. Håvelsrud er forsanger og dirigerer «studentene» med en stemmegaffel i hånden.
Prøvespill og prøveundervisning til stillingen som lektor i kirkemusikk ved Det teologiske fakultet.
Tema for prøvespill og prøveundervisning er «Innstudering av prefasjonen i treenighetstiden».
Kandidatene er bedt om å forberede dette som en læringssituasjon på emnet TEOL4022 – Homiletikk, liturgikk og prestetjeneste med stiftspraksis – Universitetet i Oslo, der både prøvespill, liturgisk innøvelse og stemmebruk inngår. (Kilde: UiO)
Treenighetstiden:
Kirkeårets lengste periode varer fra pinse, gjennom hele sommeren og høsten, fram til advent. (Kilde: kirken.no)
Hverken takt eller rytme
– Vi skal jobbe med melodi A. Melodi A er enkel tradisjonell tone fra middelalderen og melodi B er en enkel fransk tone fra middelalderen. Legg merke til hvordan tekst og melodi forholder seg til hverandre og betoninger, sier Håvelsrud til Uniforum.
Han spiller melodien på trampeorgelet og synger samtidig. Melodien går på fire toner, og bare fire toner. På notearket står det ingenting om taktart, eller hvor lenge tonene skal vare.
– Orgelet skal være en støtte for liturgien, uten å bli til besvær, fortsetter Håvelsrud, i neste pause etter sangen.
– Kjernen i gregoriansk sang er at det hverken er takt eller rytme, men styrt av pulsen. Melodien må underordne seg teksten.
Og «studentene» synger igjen. Håvelsrud dirigerer med stemmegaffelen.
– Vi har et lite forbedringspotensial her! sier han, og instruerer alle i talekor: «Ved ham lovsynger englene din herlighet, og din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig ju-bel».
Han går tilbake til orgelet. Studentene på kirkemusikk vil kunne spille orgel. Han endrer klanginnstillingene litt, og nevner at dette ikke er et orgel man finner i kirken, og det har litt å si for kirkemusikeren.
– Og som jeg må si når jeg viser kirkemusikkstudenter, er det fint å legge inn en svak strykestemme, og legge på en voix celeste, som betyr himmelsk. Og det velger vi her. Så roper vi litt mer med fryd!
Prøvespill er nært knyttet til musikkstudier. På musikkhøyskolen og de andre musikkutdanningene konkurrerer man om få plasser, og beste prestasjon vinner. Senere prøvespiller man for å få en jobb, kanskje mange ganger før man lykkes. De fleste opplever stress og en god porsjon nervøsitet når det gjelder. Prøvespill på Det teologiske fakultet er litt mer avslappet. Ingen vurderer orgelspillingen i seg selv. Men det er heller ikke bare prøvespillingen og innstuderingen som teller, etter prøvene skal søkerne intervjues av komiteen.
– Vi må jobbe raskt, for vi ønsker å ha personen på plass til semesterstart, sier Anne Hege Grung, forskningsdekan og leder for innstillingsutvalget.
Grung forteller at det er historisk at Det teologiske fakultet utlyser en stilling i kirkemusikk med prøveundervisning i ansettelsesprosessen.
– Hvordan det fungerer i denne spesielle prosessen, kan jeg ikke uttale seg om nå, siden den pågår.
Det hun kan si er:
– Vi organiserte prøvespill og prøveundervisning i denne ansettelsesprosessen fordi den utlyste stillingen er en undervisningsstilling. Alle undervisningsstillinger ved fakultetet på universitetslektor eller førsteamanuensisnivå har prøveundervisning som et ledd i ansettelsesprosessen. Denne stillingen er i kirkemusikk, derfor er den oppgitte prøveundervisningen et typisk eksempel på en undervisningssituasjon for studentene våre i dette emnet.
SETTER SEG MÅL: – Det er veldig viktig at undervisningen min skal være lystbetont, sier Per Anders Håvelsrud.Foto: Yngve Vogt
– Aldri gjort noe lignende
Etter prøven går Per Anders Håvelsrud opp i tredje etasje i Det teologiske fakultet, der han har en arbeidsplass. Det står emerituskontor på døren, det er plass til åtte personer, kanskje. Håvelsrud har vikariert i jobben siden i fjor høst, forteller han. Han virker ganske fornøyd med dagens innsats.
- Har du forberedt deg lenge, og var du nervøs?
- Ja, jeg har jo det. Som pedagog må man bare stole på det jeg har gjort gjennom hele året.
Håvelsrud forteller at han har vært timelærer på VID vitenskapelig høyskole i Tromsø. Han har vært mye vikar rundt i forskjellige kirker i landet. Han er også ansatt som kirkemusiker i den svenske Margaretakyrkan, og er utdannet organist med master fra Norges musikkhøgskole. Så han har kanskje erfaring fra prøvespill tidligere?
– Jeg har aldri gjort noe lignende før. Det var veldig spesielt. Jeg hadde sett for meg at det var en case med veiledning av studenter. Men dette var en interessant måte å gjennomføre på. Jeg følte at jeg klarte å etablere et lystbetont arbeidsmiljø. Det er veldig viktig i min undervisning at det skal være lystbetont.
Denne forelesningen var myntet på avgangsstudenter.
– Det er for å ruste dem til stiftspraksis, der de skal være i et bispedømme i fem uker. Det er den siste praksisperioden de har – de skal også rustes for et liv i kirkens tjeneste.
Håvelsrud er ikke så mye eldre enn studentene, og har allerede en ganske lang CV.
– Folk er veldig glad i å prate om alder, om «å, du er så ung». Alder har jo ingenting å si, det er måten du utfører jobben på, sier han, med et tonefall som om han har sagt det mange ganger.
– Altså, jeg er en fagnerd. Jeg elsker faget mitt! Det er det jeg lever og ånder for.
Men han vil ikke si at han er organist.
– Jeg er jo organist, siden jeg spiller orgel, men jeg gjør mer enn bare det. Det er lett å tenke at en organist er en einstøing som sitter gjemt på et galleri. Jeg ser på meg selv som en kirkemusiker, som skaper og er med å sette evangeliet inn i en rikere dimensjon. Man bruker kirkemusikken som verktøy. Der ordet kommer til kort, der er musikken med på å utfylle.