NTNU: 40 prosent færre forskere fra disse landene på tre år
Antall ansatte fra Iran og Kina ved NTNU har gått ned med nesten 40 prosent siden 2022. NTNU viser til lange ansettelsesprosesser.
I 2018 signerte daværende NTNU-rektor Gunnar Bovim en samarbeidsavtale med sin kollega ved Jiao Tong-universitetet i Shanghai i 2018. I årene etterpå har antallet kinesiske forskere ved NTNU sunket kraftig.
Tore Oksholen
I dag er kun 93,8 årsverk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) besatt av iranere, og kun 110,1 er besatt av kinesere. Det viser tall Khrono har hentet inn fra universitetet.
Antall årsverk besatt av kinesere og iranere har gått ned med henholdsvis 70,9 og 59,8 siden 2022, melder Khrono.
Det tilsvarer en nedgang på mellom 38 og 40 prosent. Til sammenligning falt antallet årsverk totalt ved NTNU i samme periode med i overkant av fem prosent.
- Risiko for at vi mister de beste kandidatene
NTNUs HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes sier til Khrono at noen institutter kan være forsiktige med å ansette folk fra visse land på grunn av lang ventetid på papirer .
– Det påvirker ansettelsene ved at det tar mye lengre tid å ansette når det kommer kandidater som må vurderes, og når ansettelsene tar lengre tid er det en risiko for at vi mister de beste kandidatene, sier Hestnes.
Flere store universiteter har innført standardformuleringer i stillingsutlysninger som omhandler eksportkontrollregelverket og sikkerhetsloven. Dette mener de at gjør ansettelsesprosessene mer tidkrevende og omfattende for stillinger som krever ekstra sikkerhetsvurderinger.
