Eksportkontroll

Søkte UD om lisens for kinesisk forsker – har fortsatt ikke fått svar etter ett år

NTNU søkte i januar i fjor om å få e-lisens for en kinesisk forsker til et prosjekt ved NV-fakultetet. - Vi har fortsatt ikke fått svar fra UD, og dette har skapt store problemer for prosjektet, sier professor Yanjun Li.

Professor ved Institutt for materialteknologi, Yanjun Li er frustrert over at prosessen har tatt ett år.
Professor ved Institutt for materialteknologi, Yanjun Li er frustrert over at prosessen har tatt ett år.
Publisert Sist oppdatert

Professor Yanjun Li ved Institutt for materialteknologi startet høsten 2022 et samarbeidsprosjekt med flere industripartnere. Målet var å utvikle gode måter å bruke aluminium i elbiler. 

Fakta

Eksportkontroll

Eksportkontroll innebærer at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens.

Norge har sanksjoner mot enkelte land, og noen land defineres av UD som risikobaserte selv om de ikke er sanksjonerte.

Russland, Iran og Nord-Korea er eksempler på sanksjonerte land. 

Kina og Pakistan er eksempler på risikobaserte. 

Kilde: Eksportkontroll ved NV, NTNU

Fakta

Nytt forslag eksportkontroll

- Høsten 2022 sendte Utenriksdepartementet ut ny forskrift for eksportkontroll ut på høring

- I høringsnotatet foreslår Utenriksdepartementet nye og reviderte bestemmelser om kontroll av kunnskapsoverføring i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften).

- I forslaget legges det opp til lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse». Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land - men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.

- UD har ennå ikke ferdigstilt arbeidet med å utforme en ny forskrift for eksportkontroll.

Prosjektet skulle være ferdig ved utgangen av 2024. - Men vi har ennå ikke fått på plass forskeren som skal jobbe med prosjektet. Dette er et stort problem, vi har ikke kunnet levere det vi har lovt, sier Li. 

Årsak: Forskeren har kinesisk statsborgerskap, og Utenriksdepartementet (UD) har brukt over ett år på å behandle lisenssøknaden.  

LES OGSÅ: Eks NTNU-professor frikjent i eksportkontrollsak: - UDs forskrifter så kompliserte at selv ikke UD forstår dem

Søkte i januar 2023

Allerede i januar 2023 søkte Li om å få såkalt e-lisens for et engasjement på 20 måneder for denne forskeren. Dette er en lisens som UD må gi, dersom man vurderer at regelverket for eksportkontroll kommer inn i bildet. 

UA skrev i januar i fjor at NTNU nesten ikke ansetter personer fra land som Iran, Kina eller Russland. Dette har skjedd etter at det ble sendt ut på høring forslag til ny forskrift på eksportkontroll, som var mye strengere enn tidligere (se faktaboks).

Li sier til UA at han trodde denne kinesiske forskeren hadde så tett tilknytning til Norge at det skulle være mulig for henne å få jobb ved NTNU.

- Det var tydeligvis feil av meg. Hun var den klart best kvalifiserte til jobben, hun tok sin master i Tyskland og var doktorgradsstipendiat ved NTNU fra 2014 til 2018. Hun har også jobbet her som forsker fra 2018 til 2019. 

Yanjun Li forteller at Eksportkontrollforeskriften gjør det krevende å hente inn forskere fra Kina. Kanskje det hadde vært bedre å ekskludere disse søkerne fremfor å gi dem forventninger, hvis de uansett ikke får jobb, sier han?
Yanjun Li forteller at Eksportkontrollforeskriften gjør det krevende å hente inn forskere fra Kina. Kanskje det hadde vært bedre å ekskludere disse søkerne fremfor å gi dem forventninger, hvis de uansett ikke får jobb, sier han?

Den kinesiske forskeren har permanent oppholdstillatelse i Norge, og har mann og barn som bor i Trondheim. 

- I tillegg er dette etter min mening langt ifra å være et sensitivt prosjekt – vi skal utvikle elbil-løsninger ved å bruke aluminium. Våre samarbeidspartnere i Hydro hadde ikke noe imot at en forsker med kinesisk statsborgerskap deltok i prosjektet, sier han. 

De andre samarbeidspartnerne i prosjektet er Elkem, Stena og Nemak.

Skapte store problemer

Han forteller at samarbeidspartnerne en rekke ganger har spurt ham om forskeren snart er på plass, og at denne forsinkelsen har skapt store problemer for prosjektet. Nå har forskeren fått seg jobb i et annet, stort selskap i Norge.

Hydro er nå i kontakt med Norges forskningsråd for å få flyttet det ubrukte budsjettet for 2023 til 2024, og hvis det går i orden kan NTNU kanskje få på plass en annen forsker til å jobbe med prosjektet. 

- Jeg mener at NTNU i slike enkle saker som dette burde kunne ha kompetansen til å ta en avgjørelse selv, uten å søke til UD. Det virker som om alle saker blir sendt videre til UD – de tør kanskje ikke ta sjansen på å ta avgjørelsene selv, sier Li.

Han mener det må komme tydeligere fram hvilke områder som er sensitive.

- Akkurat nå virker det som om alt er sensitivt, så lenge søkeren kommer fra land som Kina, sier Li.

Han synes også saksbehandlingstiden hos UD er altfor lang.

- Det er i prinsippet ikke noen vits i å søke om lisens hos UD, når det tar så lang tid. Jeg hadde to andre mulige kandidater til stillingen hos oss, men etter ett år har de selvsagt gått videre til andre jobber. Jeg er usikker på om UD har kompetanse og ressurser til å gjøre denne jobben, når de ikke klarer å komme med et ja eller nei i løpet av ett år, sier Li.

Se svar fra UD nederst i saken. 

Bedre med klar tale

Også for NTNUs samarbeidspartnere er dette et problem.

- Prosjektene blir forsinket, og vi får ikke tilbudt dem et samarbeid med forskerne med best kompetanse, sier Li. 

Li er bekymret for at NTNU går glipp av viktig kompetanse med denne utviklingen.

- Egentlig hadde det vært bedre om UD bare sa klart ifra om at vi ikke kan ta imot forskere fra enkelte land. Da slipper både vi og søkerne denne usikkerheten, sier Li. 

På sikt er det trolig uansett akkurat det som blir resultatet, mener han.

- Vi har nå i prinsippet sluttet å søke om e-lisens for søkere fra disse landene, fordi vi ikke har muligheten til å vente så lenge på svar. Kanskje er det nettopp det UD ønsker å oppnå, spør Li. 

UA har vært i kontakt med den kinesiske forskeren saken dreier seg om, og kjenner til vedkommendes identitet. Forskeren bekrefter overfor UA at historien stemmer. 

Mente purringer ville skape unødig støy

UA har spurt om kommentar fra Øyvind Gregersen, dekan ved NV-fakultetet. Han henviser til Trude Ringseth, som er seksjonleder for HR og HMS ved fakultetet.

- Hva er deres rutiner for å purre på UD når de bruker lang tid? 

- Vi har tidligere brukt å purre etter tre måneder, som var UDs svarfrist opprinnelig, og deretter en månedlig purring, sier Ringseth. 

Hun sier purreprosessen ble satt på vent i september 2023, da NV fikk vite i et møte med UD at uavhengig av hvilken søknad det gjelder, så gjøres behandlingen i kronologisk rekkefølge. 

- Vår vurdering var da at purringer skaper unødvendig «støy», og i verste fall vil gi lengre saksbehandlingstid.  

Klar over lang saksbehandlingstid

Hun sier det tok 12 måneder før de fikk svar på siste søknad de sendte. 

- UD er klar over at det er lang saksbehandlingstid, og de jobber kontinuerlig med dette. Vi på NV har stor tro på at den nye eksportkontroll-enheten som UD har etablert, med oppstart 1. januar 2025, vil ta ned saksbehandlingstiden betraktelig. 

Hun sier NV pleier å gjøre individuelle vurderinger av prosjekter og nasjonaliteter når forskere søker seg til NTNU. 

- Vi har ulike regler og forskrifter å forholde oss til, avhengig av statsborgerskap og sensitivitet, sier hun.

- Hadde det vært ryddigere å bare være tydelig på at kinesiske forskere ikke får jobb ved NTNU, når prosessen tar så lang tid, og skaper så store problemer?

- Nei, dette er avhengig av forskningsfelt, sier Ringseth. 

- Risikerer å miste kandidater

- En konsekvens av den strenge lovgivningen er at Fakultet for naturvitenskap og NTNU for øvrig mister gode kandidater til næringslivet. Hva tenker du om det? 

- Ja vi kan risikere å miste kandidater til næringslivet, men vi må forholde oss til loven om eksportkontroll som gjelder alle virksomheter. Vi er enige i at søknadsprosessen tar for lang tid, og vi risikerer å miste bevilgningen til våre prosjekter, hvis vi ikke kan ha oppstart til avtalt tid. Dette kan også være en avgjørende faktor for valg av kandidater, sier Ringseth.

Hun sier NV fortsatt vil ha fokus på et godt internasjonalt samarbeid, som er i tråd med gjeldende regelverk.

UD: - Arbeidet med eksportkontroll er i en omstilling

UA har spurt UD om hvorfor behandlingen av søknaden på e-lisens har tatt så lang tid. 

Seniorrådgiver og pressetalsperson Ane Jørem i UD sier at de, på grunn av taushetsplikt, dessverre ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker om eksportkontroll. Hun uttaler seg derfor på generelt grunnlag. 

- Utenriksdepartementet behandler søknader og henvendelser så raskt som mulig. Komplekse saker, eller saker der det mangler opplysninger eller dokumentasjon, vil kunne ta lengre tid, sier Jørem. 

UD har ikke svart UA på hva som er vanlig behandlingstid for denne typen søknader fra folk fra Kina. 

- Arbeidet med eksportkontroll er i en omstilling som følge av at regjeringen i sommer besluttet at det skal opprettes en ny etat for sanksjoner og eksportkontroll. Etaten skal etter planen være etablert innen 1. januar 2025. Dette påvirker dessverre også saksbehandlingstidene i en periode, sier Jørem.

Følg UA på Facebook og Instagram.