eksportkontroll

- Hvis NTNU vurderer nasjonaliteten på søkerne først, bryter vi norsk lov

UD har svært lang saksbehandlingstid når de vurderer om søkere fra land som Kina skal få jobbe ved NTNU. - Vi kan ikke avvise kandidater kun på bakgrunn av statsborgerskap, det er å bryte med norsk lov, sier konstituert rektor Tor Grande.

UD har sagt at vi kun skal søke om lisens for arbeidssøkere til NTNU i tilfeller der kunnskap og teknologi er omfattet av varelistene, og at vi derfor må gjøre gode kartlegginger selv, sier konstituert rektor Tor Grande.
UD har sagt at vi kun skal søke om lisens for arbeidssøkere til NTNU i tilfeller der kunnskap og teknologi er omfattet av varelistene, og at vi derfor må gjøre gode kartlegginger selv, sier konstituert rektor Tor Grande.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppdatert onsdag formiddag med utvidet sitat fra statssekretær Eivind Vad Petersson. 

UA skrev nylig om at Yanjun Li mistet en god kandidat til en jobb ved NTNU, fordi UD brukte over ett år på å behandle søknaden. Kandidaten var kinesisk statsborger. 

Lange ventetider er vanlig når universitetene ønsker å ansette jobbsøkere fra land som Kina og Iran. 

Fakta

Eksportkontroll

Saker der NTNU skal søke om e-lisens, er saker der det vil kunne skje overføring av teknologi/kunnskap som er listeført i vareliste II.

Vareliste II omfatter varer og teknologi som i utgangspunktet er utviklet for sivile formål, men som også kan brukes til militære formål.

Det er egentlig ingen føringer med tanke på statsborgerskap, men praksis har vært å søke om lisens for statsborgere fra såkalte land av bekymring.

Dette er land som Russland, Iran og Kina.

- Jeg er bekymret for at lang behandlingstid kan gjøre at prosjekter blir betydelig forsinket, med de konsekvensene det kan få for NTNU og samarbeidspartnere, sier konstituert rektor Tor Grande til UA.

Han sier det har vært en markant økning i antall søknader om e-lisens nå. Dette er en lisens som UD må gi, dersom man vurderer at regelverket for eksportkontroll kommer inn i bildet. 

- Det er nok blitt flere søknader på grunn av at sikkerheten har fått økt oppmerksomhet. Kravene som stilles til oss som institusjon, krevende saker som sektoren har stått i og forslag til ny forskrift om eksportkontroll som har vært på høring, har bidratt til oppmerksomheten.

LES OGSÅ: Eks NTNU-professor frikjent

Kan ikke avvise kun på grunn av statsborgerskap

Han sier den lange saksbehandlingstiden hos UD kan føre til at NTNU vurderer nasjonalitet først i ansettelsesprosesser. Dette bryter i tilfelle med norsk lov.

- Vi vurderer alltid fagområde først, og deretter nasjonalitet. Men en konsekvens av lange saksbehandlingstider kan være at denne tilnærmingen bevisst eller ubevisst snus på. Det vil være svært uheldig faglig sett og dessuten bryte med norsk lov. Vi kan ikke avvise kandidater kun på bakgrunn av statsborgerskap, sier Grande. 

LES OGSÅ: Beklager brev som begrenser ansettelse av forskere fra land som omfattes av eksportkontroll

Kan gå glipp av viktig kompetanse

UA har også tidligere skrevet at fakulteter ved NTNU nå ansetter langt færre forskere fra land som Iran, Kina og Russland.

- Hva gjør det med forskningen her hvis NTNU ikke lenger ansetter folk fra Iran, Kina og Russland?

- Det kan resultere i at vi mister gode kandidater til viktige fagområder og at vi går glipp av viktig kompetanse som forskere fra disse landene innehar. Kompetanse som vi ikke har ved NTNU eller i Norge, og som er viktig for forskningen vår, sier Grande. 

For eksempel ligger Kina langt framme internasjonalt innenfor mange forsknings- og teknologiområder, og driver forskningsfronten innenfor en rekke fagfelt, sier Grande. Han påpeker at den internasjonale kunnskapsutviklingen bygger på tillit, åpenhet og etterprøvbarhet. 

- Endringer i dette kan føre til en polarisering av verden også innenfor kunnskapsområdet. Det kan gi store konsekvenser for kunnskapen som skal løse de store globale utfordringene vi står overfor. Alle verdens land må komme sammen om å utvikle løsninger, sier Grande. 

NTNU må gjøre gode kartlegginger selv

- Er dere i dialog med UD om situasjonen?

- Vi har flere ganger vært i dialog med UD om tolkningen av regelverket, fordi vi står overfor krevende tolkninger. Vi hadde en samtale med UD før jul. Der snakket vi om regelverk og NTNUs erfaringer og praksis. UD har sagt at vi kun skal søke i tilfeller der kunnskap og teknologi er omfattet av varelistene, og at vi derfor må gjøre gode kartlegginger selv, sier Grande.

- Er NTNU bekymret for å ta avgjørelser selv i saker om eksportkontroll?

- Nei. Vi sender søknader til UD i saker hvor vi vurderer at det kan være snakk om lisenspliktig forskning. Når det ikke er tilfelle, sender vi ikke søknader, sier Grande.

- Har NTNU et felles regelverk for hvordan slike vurderinger skal gjøres?

- Det pågår arbeid med å lage felles retningslinjer og rutiner for NTNU. Fakultet for ingeniørvitenskap, Fakultet for naturvitenskap og Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk har interne rutiner for rekruttering og vurdering av ulovlig kunnskapsoverføring, fordi de i størst grad berøres direkte av regelverket, sier Grande.

Han påpeker at NTNU er nødt til å ta hensyn til sikkerhetsaspektet i slike saker.

- Det understreker også dagens geopolitiske situasjon. Vi må også etterleve lover og forskrifter. Samtidig balanserer vi mellom hensynet til sikkerhet og risiko på den ene siden, og den globale kunnskapsutviklingen på den andre, sier han.

Regjeringen vil øke tempoet i saksbehandlingen

UA har bedt om kommentar fra Utenriksdepartementet til den lange ventetiden på godkjenning av nyansettelser fra såkalte land av bekymring.

UA har stilt UD følgende spørsmål: 

- NTNU har nå i stor grad sluttet å ansette folk fra blant annet Kina. Er dette en ønsket utvikling fra UDs side?

- Sender universitetene for mange søknader om e-lisens til UD, og burde de i større grad ta avgjørelser selv på hvem det er trygt å ansette?

- Hvorfor har UD så lange saksbehandlingstider, og hva vil dere gjøre med dem?

Eivind Vad Petersson sier det skal opprettes en ny etat i løpet av året.
Eivind Vad Petersson sier det skal opprettes en ny etat i løpet av året.

Statssekretær Eivind Vad Petersson svarer ikke konkret på alle UAs spørsmål, men gir følgende svar på e-post:

- Verden har dessverre blitt et farligere sted. Risikobildet er endret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Regjeringen er opptatt av å ta på alvor trusselvurderingene fra PST og Etterretningstjenesten.

Han skriver at både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger omtalt hvordan enkelte land fordekt forsøker å anskaffe kunnskap fra Norge til militære formål. 

- Dette gjøres blant annet ved å plassere og rekruttere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer. Det er i hovedsak utdanning på doktorgradsnivå som er omfattet av regelverket. I tillegg må særskilt årvåkenhet utøves for masterprogram som berører enkelte teknologiområder. Hvilke fagområder som er aktuelle for eksportkontroll med hensyn til kunnskapsoverføring framgår av Utenriksdepartementets retningslinjer

Han forteller at den store saksmengden er en viktig del av bakgrunnen for regjeringens beslutning om å opprette en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner. Etaten skal opprettes i løpet av 2024. 

- Vi har stor forståelse for at institusjonene ønsker raske svar, og regjeringen ønsker å få ned saksbehandlingstidene. Derfor oppretter vi en ny etat med mer kapasitet til saksbehandling og veiledning av den del av kunnskapssektoren som berøres av eksportkontrollregelverket. En større organisasjon med bedre kapasitet og tilgang på kompetanse kan gi flere muligheter for etaten til å tilpasse seg sektorens behov for veiledning. Den nye etaten vil også kunne ha tettere dialog og bistå med mer veiledning av NTNU og øvrige kunnskapsinstitusjoner.

Følg UA på Facebook og Instagram.