Koster milliarder mer, men gir likevel større nytte

Norsk deltakelse i Erasmus+ fra 2028 til 2034 er beregnet å koste 4,9 milliarder kroner mer enn et alternativ med nasjonale ordninger. En ny evaluering bestilt av Kunnskapsdepartementet konkluderer likevel med at Erasmus+ samlet gir større samfunnsøkonomisk nytte.

Den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden ved Erasmus+ er beregnet til 12,9 milliarder kroner. Et alternativ der Norge står utenfor programmet, men finansierer mobilitet og utdanningssamarbeid gjennom nasjonale ordninger, er beregnet å koste 8 milliarder kroner.

Forskjellen er rundt 700 millioner kroner i året.

– For å sikre Norge den kunnskapen vi trenger, er tett europeisk samarbeid avgjørende. Evalueringen viser at det har stor verdi at norske elever, lærlinger og studenter kan lære, samarbeide og hente erfaringer utenfor Norges grenser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Har beregnet alternativ uten Erasmus+

Norge har deltatt i Erasmus+ siden 1992. Programmet er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

I evalueringen er Erasmus+ sammenlignet med et alternativ der Norge står utenfor programmet, men viderefører mobilitet og samarbeid gjennom nasjonale ordninger.

Her er det blant annet lagt inn 3,3 milliarder kroner til mobilitet og 1,9 milliarder kroner til samarbeidsprosjekter.

Evaluatorene legger til grunn at en nasjonal løsning vil kreve nye ordninger, avtaler og søknadssystemer. Ifølge rapporten kan det ta flere år å komme opp på samme aktivitetsnivå.

Lik prissatt nytte

Ser man bare på virkningene som er verdsatt i kroner, kommer Erasmus+ dårligere ut.

Den prissatte nytten er beregnet til rundt 5,6 milliarder kroner i begge alternativene.

Forskjellen ligger i virkninger som ikke er verdsatt i kroner, blant annet kompetanseutvikling, internasjonale nettverk, inkludering og tilgang til europeisk samarbeid.

På disse områdene vurderer evaluatorene nytten av Erasmus+ som større. De konkluderer derfor med at den samlede samfunnsøkonomiske nytten sannsynligvis er høyere ved å delta i Erasmus+.

Det pekes også på erfaringer fra Sveits og Storbritannia programmet gjennom nasjonale ordninger. Begge landene har forsøkt å etablere nasjonale ordninger, men har fra 2027 valgt gå inn igjen i Erasmus+. 

Stor interesse for Erasmus+

Ifølge evalueringen er interessen for Erasmus+ stor og økende.

Mellom 2021 og 2027 er det anslått at rundt 135.700 elever, ungdommer, lærlinger, studenter, lærere og andre fra Norge vil ha deltatt i Erasmus+-aktiviteter.

Deltakerne trekker blant annet fram personlig utvikling, økt selvstendighet, nye perspektiver og større forståelse for andre kulturer.

– For mange unge kan internasjonale erfaringer være med på å bygge selvtillit, nettverk og framtidstro. Derfor er Erasmus+ viktig i arbeidet for inkludering og mot utenforskap, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Får tilbake rundt 56 prosent

I dagens programperiode er Norges kontingent til Erasmus+ beregnet til 8,3 milliarder kroner.

Rundt 4,7 milliarder kroner ventes å komme tilbake til Norge gjennom blant annet mobilitet og samarbeidsprosjekter. Det tilsvarer rundt 56 prosent av kontingenten.

For perioden 2028 til 2034 er kontingenten anslått til 10,1 milliarder kroner.

Når midlene som går tilbake til norske aktører trekkes fra, er Norges nettobidrag gjennom Erasmus+ beregnet til rundt 4,4 milliarder kroner.

Rapporten understreker at beregningene er usikre, blant annet fordi det neste Erasmus+-programmet ennå ikke er ferdig utformet.

Evalueringen anbefaler blant annet å gjøre det enklere for mindre aktører å delta, få flere norske aktører inn i større europeiske samarbeidsprosjekter og øke deltakelsen blant unge med færre muligheter.

– Analysen gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag og tydelige anbefalinger som jeg tar med meg i arbeidet med Norges deltakelse i neste programperiode, sier Aasland.