horisont europa
Norge får stadig mer av EUs forskningspenger
Norske aktører har fått rundt 27 milliarder kroner fra EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer siden 2019. En ny rapport anbefaler at Norge fortsetter å delta.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland peker på at Norge framover vil ha nytte av å delta i EUs rammeprogrammer.
Foto: Ola Gamst Sæther
Norske aktører har fått rundt 27 milliarder kroner fra EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer siden 2019.
En ny rapport anbefaler at Norge fortsetter å delta. Samtidig finner rapporten ingen målbar ekstra-effekt på produktivitet, verdiskaping eller lønnsomhet for bedrifter som deltar.
Fakta
EUs rammeprogrammer
Horisont Europa er EUs forsknings- og innovasjonsprogram for perioden 2021–2027. Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 til 2020.
FP10 er det neste rammeprogrammet, som skal gjelde fra 2028 til 2034. Regjeringen skal beslutte om Norge skal delta i neste programperiode.
Norge har vært assosiert til EUs rammeprogrammer siden 1994. Det innebærer at Norge betaler for å delta, samtidig som norske aktører kan søke om midler på linje med aktører i EU-land.
Rammeprogrammene finansierer blant annet forskning, innovasjon, internasjonalt samarbeid, forskningsinfrastruktur og prosjekter rettet mot samfunnsutfordringer.
«Nytten av full assosiering overstiger kostnadene, og det finnes ikke noe realistisk og likeverdig alternativ», heter det i rapporten.
Rapporten er laget av Samfunnsøkonomisk Analyse og Technopolis på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Den tar for seg Norges deltakelse i Horisont 2020 og Horisont Europa fra 2019 til 2024, og skal brukes når regjeringen vurderer om Norge skal delta i neste programperiode, FP10.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier i en pressemelding at rapporten viser stor nytte av deltakelsen.
– Rapporten viser at Norge har hatt og også fremover vil ha stor nytte av å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Deltakelsen fører til økt kvalitet i norsk forskning, gir oss kunnskap vi trenger for å håndtere store samfunnsutfordringer og gjør oss mer innovative over tid, sier Aasland.
Norge får mer av potten
Rapporten viser at Norge har styrket sin posisjon i EUs forskningsprogrammer over tid.
I det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020, fikk norske aktører 2,5 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Ved utgangen av 2024 var andelen 3,3 prosent i Horisont Europa.
En del av dette skyldes støtte til vaksinekoalisjonen CEPI, som er basert i Norge og finansierer vaksineforskning globalt. Uten CEPI var den norske andelen 2,9 prosent.
Rapporten peker også på at norsk deltakelse bidrar til økt kvalitet i forskningen. I det norske sammendraget står det at «norske artikler som springer ut av rammeprogramprosjekter [har] større gjennomslag enn gjennomsnittsartikkelen innenfor de respektive fagfeltene, og de siteres ofte av andre forskere».
Rapporten finner likevel ikke at antall siteringer per artikkel har økt. Rapportforfatterne kan derfor ikke slå fast at kvaliteten på norsk forskning har økt videre fra et allerede høyt nivå.
Usikker effekt for bedrifter
Funnene er mer usikre for næringslivet.
Rapportforfatterne har sammenlignet bedrifter som deltar i EUs rammeprogrammer med bedrifter som bare deltar i nasjonale ordninger.
«Vi finner ingen tilleggseffekt på produktivitet, verdiskaping eller lønnsomhet», heter det i rapportens norske sammendrag.
Rapporten viser samtidig til at mange bedrifter selv oppgir positive virkninger. De rapporterer om økt internasjonal konkurranseevne, nye kunder og økt salg. Mange venter også økt eksport, nye leverandører og nye forretningsmodeller.
Likevel skriver rapportforfatterne at de ikke kan slå fast om EU-deltakelsen gjør bedriftene mer innovative.
De peker i stedet på at EU-programmene ser ut til å rette penger mot bedrifter som allerede er mer internasjonale og forskningsintensive. Dette kan bidra til mer innovasjon og verdiskaping over tid, ifølge rapporten.
Små forskjeller i regnestykket
Rapporten anbefaler likevel norsk deltakelse i FP10. Samtidig er ikke den tallfestede forskjellen mellom EU-deltakelse og et teoretisk nasjonalt alternativ stor.
I sammendraget står det at deltakelse i FP10 framstår som «marginalt bedre enn alternativet der tilsvarende midler kanaliseres gjennom nasjonale virkemidler».
«Forskjellen er imidlertid relativt liten og sensitiv for endringer i forutsetningene», heter det videre.
Rapporten peker på at mye av nytten ved EU-deltakelse ikke er verdsatt i kroner. Det gjelder blant annet tilgang til nettverk, kompetanse, infrastruktur og data.
