48 millioner fra ERC til NTNUs miljøforskning

ERC Consolidator grants gis til forskere som ønsker å utvide verdensledende forskningsgrupper. Stipendene henger svært høyt og krever at forskningen holder et fremragende nivå. De er blant de mest prestisjefylte i verden, og konkurransen er hard, skriver Gemini.

De støtter nå to NTNU-prosjekter med rundt to millioner euro hver, til sammen rundt 48 millioner kroner.

Prosjektene til professorene Nabil Ahmed og Dimosthenis Peftitsis er svært forskjellige, men har et felles mål: Belaste miljøet mindre.

Naturen må få rettigheter

Det er uvanlig at et slik stipend gis til en kunstnerisk forsker, skriver Gemini. Derfor skiller tildeligen til Professor Nabil Ahmed ved Kunstakademiet i Trondheim seg ut, han er den første forskeren ved NTNU som har klart det.

Vold mot miljøet er utbredt, langvarig og vanskelig å oppdage. Så hvordan kan voldsutøverne gjøres rettslig ansvarlig? Jo, ved å gi naturen egne, juridiske rettigheter.

- Vi har et enkelt, men ambisiøst mål. Vi vil endre måten vi forstår de mest alvorlige forbrytelsene mot miljøet, og åpne nye veier til rettferdighet, sier Nabil Ahmed, professor ved Kunstakademiet i Trondheim.

Å gjøre naturen til et selvstendig rettssubjekt, med alle de rettighetene som dette fører med seg, er en sentral del av arbeidet med å nå dette målet.

NTNU og Sintef avduket mikroskop til 60 millioner

Naturødeleggelser som internasjonal forbrytelse

Norge har undertegnet Roma-statuttene, som definerer mandatet til Den internasjonale straffedomstolen.

Ahmed ønsker å få anerkjent økocid, eller vold mot naturen, som en femte internasjonal forbrytelse, sammen med folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og angrepskrig.

- Gjennom dette prosjektet håper jeg å bidra til dialog mellom akademia og politiske miljøer. Vi vil oppmuntre Norge til å ta en mer aktiv rolle i arbeidet for å få økocid anerkjent, og i å beskytte planeten og menneskene mot de mest alvorlige miljøskadene.

Pengene fra ERC skal brukes til å finansiere en prosjektgruppe kalt SEECODE. Ahmed vil igjen jobbe tett sammen med stipendiat Olga Lucko.

Målene for forskningen

SEECODE er organisert i fire hovedområder:

1. Avdekke marginaliserte historier om miljøet som rettssubjekt.
2. Utvikle teknikker for å identifisere mønstre av miljøvold.
3. Teste beviskraften i dokumentasjon av miljøkrigsforbrytelser.
4. Legge grunnlaget for inkluderende dokumentasjons- og rettferdighetsrammer.

SEECODE skal utvikle et solid konseptuelt rammeverk som utvider forståelsen av «alvorlighet» utover stramme juridiske definisjoner.

– Dette skal vi gjøre ved å plassere undersøkende kunstnerisk praksis i skjæringspunktet mellom juss, humaniora, miljøvitenskap og samfunnsvitenskap, forteller han.

Ytring

Klimapolitikken er på feil kurs, kjernekraft kan halvere tiden mot målene

Mer effektivt strømnett

Professor Dimosthenis Peftitsis ved Institutt for elektrisk energi vil utvikle løsninger som gjør at vi kan utnytte strømnettet bedre.

Behovet for strøm vil bare øke i framtida, skriver Gemini. Digital teknologi og datasentre for lagring og kunstig intelligens krever alene enorme mengder. Men energisektoren må samtidig bli mer miljøvennlig og gå bort fra fossilt brennstoff som kull, olje og gass.

- Vi kan lage strømomformere som i tillegg til å omforme strøm også fungerer som små datamaskiner. Da kan hver omformer samle inn og behandle data selv, og styre egen drift i sanntid, sier professor Dimosthenis Peftitsis ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU.

Om dette lykkes, vil strømnettet bli mer effektivt. Det betyr at vi kan utnytte den strømmen vi allerede produserer bedre.

Pengene fra ERC skal han bruke til å ansette tre doktorgradsstipendiater og én postdoktor. De skal også dekke kostnader til prototyper, testing i laboratoriet og formidling av forskningen.

Statsbudsjettet: NTNU får studieplasser og penger til ny teknologi

Stipendet fra ERC gjør prosjektet mulig

Nå henger disse ERC-stipendene temmelig høyt, og krever enormt mye arbeid for å legge frem et solid prosjekt, så selv en erfaren professor kan bli litt satt ut når han faktisk får det.

– Da jeg så e-posten fra ERC, ble jeg veldig stresset helt til jeg fikk logget inn i søknadsportalen. De sekundene føltes som en evighet, sier Peftitsis.

Da han åpnet brevet, og så at han faktisk hadde fått tildelingen, kom først en følelse av lettelse – og så takknemlighet, forteller han.

– Like etter kom også stor entusiasme, fordi denne ERC-støtten gjør det mulig å virkeliggjøre planene.

Han håper dette kan markere starten på en ny æra for intelligente strømelektroniske systemer.

– Samtidig er dette også et stort ansvar. Forskningen vår er risikofylt, men kan forhåpentligvis gi høy gevinst for vitenskapen og samfunnet, avslutter Peftitsis.

Fornøyd prorektor

- Dette er to sterke tildelinger som gjør oss stolte. ERC- tildeling henger høyt, og det er en stor anerkjennelse av forskningen og fagmiljøene ved NTNU, sier prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes.

Tildelingen til Nabil Ahmed viser hvilken gjennomslagskraft kunstnerisk forskning kan ha i møte med komplekse miljø- og samfunnsutfordringer. Dette er tverrfaglighet på sitt mest inspirerende, mener Hernes.

Tildelingen til Dimosthenis Peftitsis er nytenkende og spennende forskning som potensielt kan sikre at samfunnet vårt får en bedre utnyttelse av strøm som en begrenset ressurs.

- Jeg er mektig imponert over forskerne og fagmiljøene våre, avslutter Hernes.