Tillitsvalgte bekymret for de ansattes helse når NTNU bruker sparekniven
Når arbeidsbelastningen blir høy, øker de ansattes frustrasjon, og arbeidsmiljøet blir dårligere, påpeker Lisbeth Aune og Patric Wallin i Forskerforbundet.
Det kan skape gnisninger internt på et fakultet når ett institutt har god kontroll på økonomien mens et annet sliter, sier Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.Foto: Mari Rian Hanger
UA skrev nylig at NTNU hittil i år har brukt atskillig mindre penger enn planlagt hittil i år. Sammenlignet med budsjett har NTNU så langt brukt 525 millioner kroner mindre enn planlagt.
Overskuddet forklares med lavere lønnskostnader, og at planlagte aktiviteter ikke gjennomføres. NTNU hadde 261 færre årsverk ved utgangen av august 2025 sammenlignet med utgangen av 2024. Risikoen er høy for at arbeidsbelastningen blir stor på enkeltansatte, sier rektor Tor Grande.
- Vi er bekymret
Hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune og styreleder Patric Wallin i Forskerforbundet ved NTNU er også bekymret for de ansattes helse. De påpeker at NTNUs sparing har omkostninger for de som jobber ved universitetet.
- Vi er bekymret for ansettelsesstoppen som fortsatt eksisterer ved flere fakulteter, det er jo en restriktiv ansettelsespolitikk over hele NTNU. Vi ser at dette gir en stor ekstrabelastning for mange. Når ansatte som går av ved naturlig avgang ikke blir erstattet, blir det flere oppgaver på resten, sier Lisbeth Aune.
De påpeker at når arbeidsbelastningen blir høy, øker de ansattes frustrasjon, og arbeidsmiljøet blir dårligere.
Frustrasjon internt mellom institutter
Aune mener også det kan skape gnisninger internt på et fakultet når ett institutt har god kontroll på økonomien mens et annet sliter.
- Dette ser vi for eksempel på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Der er den økonomiske situasjonen forskjellig på de seks instituttene, men alle ansatte opplever utfordringer i arbeidshverdagen som konsekvens. Det skaper frustrasjon, sier Aune.
Kan ramme forskningen
Patric Wallin frykter at den økte arbeidsbelastningen kan gå utover forskningen ved NTNU.
Patric Wallin i Forskerforbundet frykter at utdanningskvaliteten vil gå ned.Foto: Mari Rian Hanger
- Vi har forpliktelser rundt undervisningen som må dekkes opp og som og direkte påvirker bevilgninger gjennom insentiver. Da kan forskningen lett komme i klem og ansatte får ikke brukt tiden til forskningen som de bør.
De har inntrykk av at forskningen dermed blir en salderingspost i travle tider, selv om alle er enige om at den ikke skal bli det.
- På sikt frykter jeg også at mer arbeidspress vil føre til at utdanningskvaliteten også går ned, sier Wallin.
- Hva bør ledelsen ved NTNU gjøre for å motvirke disse negative effektene av tøffere økonomiske tider?
- Lederne må bli flinkere til å prioritere. Strategiene må ikke bare si noe om hva vi skal gjøre mer av, men også hva vi skal gjøre mindre av, når vi blir færre ansatte. Ærlighet er viktig. I tillegg er det helt sentralt at prioriteringer og strategier er forankret i hele organisasjonen og at det legges opp til gode medvirkningsprosesser, sier Wallin.
Usikkerhet blant ansatte
Wallin og Aune frykter at den økonomiske krisa NTNU har vært og er i, har gjort noe med hvordan ansatte ser på arbeidsplassen sin.
- Tryggheten ved å være fast ansatt ved en statlig institusjon har vært i spill, og vi ser at det har spredd seg en usikkerhet blant ansatte som følge av dette. Tidligere har man nok følt seg sikker på at en jobb i staten er trygg, selv om lønna ikke er all verden. Nå er ikke det så sikkert lenger, sier Aune.
Også det økte arbeidspresset ved NTNU kan ha en negativ effekt på omdømmet, frykter de.
- Staten står i fare for å miste omdømmet som en trygg og attraktiv arbeidsplass. Vi har inntrykk av at flere søker seg bort nå, og får seg nok i stedet jobber i industrien, sier Wallin.
Thomas Ferstad, nestleder i NTL NTNU, er også bekymret for arbeidspresset mange ved NTNU nå kjenner på.
- Det er utfordringen ved å nedbemanne ved naturlig avgang - det er tilfeldig hvor folk slutter. Dermed er det nå noen som har lite å gjøre, mens andre sliter med å få hjulene til å gå rundt, sier han.
Han påpeker at NTNU har få teknisk administrativt ansatte i utgangspunktet, sammenlignet med andre universiteter, og at mange nå i tillegg forsvinner ut uten å bli erstattet
- Man kan spørre seg om hvor disse arbeidsoppgavene blir av, jeg frykter at de flyttes over til vitenskapelig ansatte.
Ferstad legger til at NTL også, i likhet med NTNU-styret, er bekymret for avsetningene universitetet nå bygger opp.
- Det fremstår jo fort som at NTNU kjører fra grøft til grøft. Avsetningene vi bygger opp er jo penger som skulle vært omsatt til aktivitet. Nå risikerer vi at pengene låses til investeringer i bygg, og at de ikke blir omsatt til aktivitet. I tillegg er ikke avsettingene jevnt fordelt over NTNU, det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til enhetene.
NTNU forventer et årsresultat for 2025 på om lag 307 millioner bedre enn budsjett.
