Sykepleierstudenter melder om svak kvalitet og utrygghet
En spørreundersøkelse gjennomført av tillitsvalgte på sykepleierutdanningen viser at mange av deres medstudenter føler seg utrygge i undervisningssituasjoner.
Sykepleien hardest rammet: Kuttene vil gå hardest utover Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Der skal over 20 årsverk bort. Det tilsvarer nesten hver femte ansatte. Her er Øya helsehus der sykepleierutdanningen holder til.
Foto: Mariana Bryk, NTNU
- De opplever å bli skjelt ut, latterliggjort og grillet på temaer dersom de svarer feil eller ikke godt nok, sier kulltillitsvalgt for tredjeårsstudentene i sykepleie ved NTNU Tonje Stolpnes til Sykepleien.
Stolpnes fronter kritikken i avisa sammen med Himan Alkhanji og Maja Hansen, kulltillitsvalgte for førsteårsstudentene, og Theresa Moiba og Isabella Mantu Johansen Toresen, kulltillitsvalgte for andreårsstudentene.
Sammen representerer de 700 sykepleierstudenter. Til Sykepleien forteller de tillitsvalgte at de i forrige uke sendte ut en spørreundersøkelse til alle studentene om kvaliteten på forelesningene i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB).
Emnet har flere ganger fått oppmerksomhet for høye strykprosenter i de nasjonale deleksamenene. Sist var strykandelen 30 prosent. Ved NTNU var den betydelig lavere, med bare ti prosent.
Kvaliteten beskrives som svak
På denne undersøkelsen opplyser de tillitsvalgte at de fikk 250 respondenter blant sine medstudenter. Svarene de fikk tyder på at mange har liten faglig nytte av forelesningene.
Kvaliteten og strukturen beskrives som svak, og foreleserne kritiseres for å snakke nedsettende om alternative læringsmetoder. Stolpnes forteller at mange studenter vegrer seg for å delta aktivt i forelesningene fordi det oppleves som utrygt.
- Det er viktig å understreke at flere studenter sier foreleserne er faglig dyktige, men at de må endre undervisningsmetodene og justere holdningen overfor studentene for å skape et trygt og godt miljø der studentene får lyst til å møte opp til forelesningene, sier Stolpnes til Sykepleien.
Opplever at de tas på alvor
De tillitsvalgte har hatt et møte med lederne av studieprogrammet. Der ble også spørreskjemaundersøkelsen tatt opp. Stolpnes opplever at tilbakemeldingene blir tatt på alvor av ledelsen.
Professor Pål Richard Romundstad er leder for Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU.
Romunstad har blitt forelagt alle uttalelsene og kritikken av Sykepleien og svarer til avisa at han har møtt studentene og tatt tak i saken.
- Vi hører på studentene våre, så vi kan bli bedre, sier han til Sykepleien.
Bekymret for kvaliteten med flere studenter
Universitetsavisa har tidligere skrevet om at NTNU er en av flere institusjoner som får kritikk for å utdanne for få innen helsefag. Sykepleiere er en av gruppene der Kunnskapsdepartementet mener NTNU utanner for få og sier de må ta opp flere studenter.
Romundstad har tidligere advart i UA om at et økt studenttall kan utfordre undervisningskvaliteten.
- Når du bikker 180 studenter er det utfordrende å finne egnede auditorium, og spesielt vanskelig å fasilitere og holde høy kvalitet på gruppearbeid. Det blir krevende både for studiemiljø og veiledning, sa han.
Fakultetet ønsker mer frihet til å redusere frafall
Prodekan for phd.-utdanning og medisinutdanning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap Solveig Klæbo Reitan etterspurte mer tillit fra departementet til å jobbe med å få flere studenter gjennom.
- KD burde heller la oss få frihet til å jobbe mer med frafallsforebygging, i stedet for å pålegge oss å presse inn flere. Vi overbooker allerede i dag ut over det antall studieplasser vi har.
KD har begrunnet kravet om økt opptak med behovet for å kompensere for frafall underveis i studiene. Aasland sier målet er at flere fullfører og at det ikke skal gå på bekostning av kvalitet.
- Så ser jeg at ledere ved helseutdanningen ved NTNU etterspør tillit til å jobbe med å redusere frafallet. Den tilliten har de. Vi trenger at flere fullfører. Jeg forventer at NTNU jobber med å få ned frafallet og at de er best egnet til å vurdere hvordan det bør gjøres, sa Aasland i et intervju med UA.