176 miljøer vil gjennom nåløyet for fremragende forskning
176 forskningsmiljøer kjemper om å bli ett av bare 11 nye sentre for fremragende forskning. Til sammen ber de om 27,5 milliarder kroner fra en pott på 1,76 milliarder.
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, mener sterke rammevilkår for de beste forskningsmiljøene er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
176 forskningsmiljøer har søkt om å bli ett av 11 nye sentre for fremragende forskning (SFF). Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Fakta
Sentre for fremragende forskning (SFF)
Forskningsrådet finansierer langsiktig og konsentrert forskning på komplekse problemstillinger i miljøer med ambisiøse idéer. Forskerutdanning og internasjonalt samarbeid er sentralt i SFF-ordningen.
NTNU er i dag vertskap for tre sentre for fremragende forskning:
-
CAC – Centre for Algorithms in the Cortex
Forskning på hvordan nerveceller i hjernebarken fungerer sammen. Senterperiode: 2023–2033.
-
PoreLab – Porous Media Laboratory
Beregner væskestrømmer i porøse medier. Delt mellom NTNU og Universitetet i Oslo. Senterperiode: 2017–2027.
-
QuSpin – Center for Low Dissipation Quantum Spintronics
Forskning på ny, energieffektiv kommunikasjonsteknologi. Senterperiode: 2017–2027.
Kilde: NTNU
Det er noe flere enn sist utlysning for fem år siden da 161 søkte.
Det betyr et svært trangt nåløye til den prestisjetunge ordningen: Rammen fra Forskningsrådet er på 1,76 milliarder kroner over ti år, eller 80 til 160 millioner kroner per senter. Til sammen ber søkerne om 27,5 milliarder kroner.
- I Norge har vi mange gode forskningsmiljøer med høye vitenskapelige ambisjoner. Ved å sikre den beste og mest ambisiøse forskningen gode rammevilkår, legger vi et viktig grunnlag for den videre utviklingen av samfunnet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
NTNU på tredjeplass
Universitets- og høyskolesektoren dominerer søknadsbunken: 159 søknader kommer fra UH-institusjoner, 12 fra forskningsinstitutter og fem fra helseforetak.
Universitetet i Oslo har sendt inn klart flest søknader med 55, foran Universitetet i Bergen med 34. NTNU er på tredjeplass med 33. Totalt 23 institusjoner står bak søknadene.
Søknadene fordeler seg på tre underkomiteer: Life Sciences (73 søknader), Natural Sciences and Technology (83) og Humanities and Social Sciences (64). En fjerdedel av søknadene er tverrfaglige og vurderes i to eller flere underkomiteer.
Søknader med kvinnelig senterleder går ned
Alle de store søkerorganisasjonene oppfyller kravet om at minst 40 prosent av søknadene skal ha kvinnelig senterleder.
Likevel har andelen søknader med kvinnelig senterleder gått ned, fra 68 prosent i 2020 til 64 prosent i denne runden. Forskningsrådet praktiserer moderat kjønnskvotering ved ellers lik vurdering, der søknader med kvinnelig senterleder prioriteres foran søknader med mannlig senterleder.
De 176 søknadene er første trinn i utlysningen. En vitenskapelig komité skal nå vurdere alle forslagene og trolig invitere 36 videre til trinn to. Hvem som går videre, blir avgjort i slutten av april 2026.
