Sommer og skolefri: En stor sinke for akademisk utvikling

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Fakta

Vincent Sun

• Vincent Sun er student ved NTNU Gjøvik. 
• Han har tidligere fullført en bachelorgrad i elektroingeniør, med fokus på elektronikk og sensorsystemer, studerer nå en master i industriell innovasjon og digital sikkerhet ved NTNU, med fokus på bærekraft, sirkulær økonomi, organisasjonsledelse og cybersikkerhetsledelse.
• Vincent er også lidenskapelig opptatt av furries.

Ahh, sommerferien. Den ferien de fleste av oss har et godt forhold til. Syden-tur, Norgestur eller kanskje tjene lommepenger fra sommerjobb? 

Sommerferien blant elever og studenter i Norge er på rundt 2 måneder. 2 hele måneder med avslapning og fokus på alt annet enn skolebenken. Dessverre har denne ferien også en bitter ettersmak, som jeg mener angriper Norge som en kunnskapsnasjon.

Sommerferieeffekten

For, hvordan er prestasjonen til norske elever og studenter? Er den gjennomsnittlige prestasjonen for en elev i 4. klasse/student i 2. året bedre enn en i 3. klasse/1. året?

Svaret er nei, prestasjonen er faktisk dårligere! Vel, hvis man kun sammenligner prestasjonen rett før og etter sommerferien. Dette er hva som kalles for sommerferieffekten. 

I et forskningsnotat fra Universitetet i Stavanger, kan læringstap over sommerferien sette elever faglig tilbake en hel måned, noen ganger tre. 

Det er ingen grunn til å tro at det samme ikke óg kan skje med studenter i høyere utdanning. For, jeg har selv opplevd at oppnådd læring har gått i glemmeboken, spesielt etter lengre perioder som sommerferien. Men ikke nok med det, for i Norge har ferdighetene til norske 15-åringer gått lengst tilbake mellom 2018 og 2022 sammenlignet med andre elever fra 81 land som deltok i PISA- undersøkelsen. 

Hva vil det bety for det norske samfunnet og høyere utdanning når norske elever har blitt mindre kompetente? For meg høres det ut som en kjedereaksjon over hele systemet, hvor det starter med at utdanningsinstitusjonene senker inntakskravet og ender opp med å utdanne mindre kompetente studenter som skal ut i arbeidslivet. 

Dette er direkte skadelig for arbeidslivet og Norges posisjon som kunnskapsnasjon. I en verden med stadig tettere samarbeid og hardere konkurranse, er det kritisk å utdanne kompetent arbeidskraft for å opprettholde og styrke Norges posisjon. Og utdanningen, den starter allerede fra barnehagen.

Er færre feriedager løsningen?

Det er kjent at et typisk skoleår i Norge varer omkring 190 dager, som kun er 52% av et helt år på 365 dager. Litt lavt om du spør meg. 

Ifølge NTNUs studiekalender  for nåværende skoleår, startet immatrikulering/fadderuka 11. august 2025 og har eksamensslutt 5. juni 2026. Antall studiedager er dermed tilnærmet lik dersom man ikke tar utgangspunkt i helger og ferier. 

Nasjoner som Singapore, Japan og Sør-Korea trekkes ofte fram som eksempler på nasjoner som skårer høyt. Dette gjenspeiles innen matematikk, lesing og naturfag fra resultatene i PISA 2022- undersøkelsen. Et enkelt nettsøk tilsier at disse nasjonene også har mellom 200 til 220 skoledager i året. Har vi det rett og slett for godt i Norge og er det kanskje på tide å øke antall skoledager?

Ikke nødvendigvis større arbeidsmengde

Nja, det å øke antall skoledager kan jeg tenke meg vil være upopulært, men flere dager trenger ikke nødvendigvis å bety større arbeidsmengde. Man kan heller fordele den samme måloppnåelsen over flere dager slik at den daglige arbeidsmengden blir lavere. 

Likevel tenker jeg at det i første omgang heller er bedre å gjøre noe med den nåværende skjevfordelingen av ferie og skoledager. Det er bred enighet i at ferie over lengre perioder er skadelig for den akademiske utviklingen, men at det likevel er viktig å ta seg en pustepause fra en tid til annen. Jeg kan umiddelbart tenke meg to klare fordeler med å korte ned på sommerferien og spre det utover andre deler av året:

•  Noen studenter og elever som er svake kan få en pustepause til å fordøye/absorbere info fra undervisning slik at man totalt sett kan trekke til seg mer kunnskap. Dette kan illustreres som en potteplante som får for mye vann.
•  Det andre fordelen, som kortere ferie i hovedsak retter seg mot, er at man får begrenset tap av kunnskap. På den måten trenger man i mindre grad repetisjon av pensum og bruke mer tid til å tilegne seg ny kunnskap fremfor å gjenopprette glemt kunnskap.