NTNU bruker penger på røverforlag, heller enn kvalitet, mener Olaussen
Samtidig som NTNU dropper avtalen med Wiley, fortsetter de å ha en avtale med MDPI og Frontiers, som prodekanen mener er useriøse. Forlagene og universitetet bestrider kritikken.
Prodekan for forskning ved Fakultet for økonomi, Jon Olaf Olaussen, sier MDPI og Frontiers trekkes fram ved hans fakultet som forlag man burde unngå.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
Til tross for at Sikt har tilrettelagt for en nasjonal avtale med forlaget Wiley i 2026, er denne avtalen ikke aktuell for NTNU å slutte seg til. Det blir for dyrt.
- Vi mener at avtalen er overpriset, og at publiser og les-avtaler ikke har ført til nok endring i publiseringslandskapet og forretningsmodellene til de akademiske forlagene, sier Kristina Uldahl, som er kommunikasjonsrådgiver ved Universitetsbiblioteket.
NTNU viderefører avtaler med en rekke andre forlag i 2026. Blant dem finner vi de omstridte forlagene MDPI og Frontiers. Universitetsavisa har tidligere omtalt innvendinger mot journaler under disse forlagene.
En av kritikerne er prodekan for forskning og innovasjon ved Fakultet for økonomi, Jon Olaf Olaussen. Han synes det er håpløst at NTNU velger å bruke skattebetalernes penger på det han kaller røverforlag.
Et røverforlag (ofte kalt predatory publisher på engelsk) er et forlag som tjener penger på forskeres publisering, men som ikke følger vanlige kvalitetskrav i akademisk publisering. Begrepet «predatory publishing» ble popularisert av den amerikanske bibliotekaren Jeffrey Beall.
Fakta
Noen kjennetegn på et «røverforlag»:
Svak eller manglende fagfellevurdering (peer review), eller at den gjennomføres svært raskt uten reell kvalitetskontroll.
Uklare eller misvisende opplysninger om redaksjon, eierskap, impact factor, indeksering eller rutiner.
Aggressiv rekruttering på e-post (masseutsendte invitasjoner til å sende inn artikler eller bli med i redaksjonen).
Lav terskel for å akseptere artikler, fordi forlaget får betalt når artikkelen publiseres.
- Pengene burde heller puttes i Wiley, som er et seriøst forlag, konstaterer prodekanen.
Både Frontiers og MDPI er uenige i karakteristikken til Olaussen. Les det fulle svaret til hver av forlagene lenger nede i saken.
Klarer seg uten avtale
Rammen i litteratur- og publiseringsbudsjettet til NTNU ligger på 157 843 000 NOK i 2026.
- De såkalte «større avtalene» som NTNU inngår gjennom Sikt utgjør cirka 30 prosent av budsjettet uten Wiley, forteller Uldahl.
Kristina Uldahl er kommunikasjonsrådgiver ved NTNU Universitetsbiblioteket.Foto: Privat
Avtalen NTNU tidligere har hatt med Wiley er en såkalt publiser og les-avtale. Det betyr at den innebærer lesetilgang for lukkede tidsskrifter, i tillegg til publisering i Open Access tidsskrifter og i hybridtidsskrifter.
- Gjennom 2025 jobbet vi for å inngå en gullavtale med Wiley, lignende de vi har med MDPI og Frontiers, men Wiley har ikke vært villig til å tilby oss dette, sier Uldahl.
Universitetsbiblioteket anslår at publiser og les-avtalen hadde kostet NTNU nærmere 8,5 millioner i 2026. I kontrast fører ikke avtalene med MDPI og Frontiers til noe kostnad for NTNU, hvis ikke forskere sender inn artiklene sine til disse forlagene.
Avtalen gir også en administrativ arbeidsbesparelse, og en rabatt på avgiften forlagene tar for å publisere artikler åpent.
- Hvis ingen av NTNUs forskere velger å publisere hos MDPI eller Frontiers, er det dermed ikke noe kostnad for NTNU knyttet til disse avtalene, sier Uldahl.
NTNU hadde heller ikke en avtale med Wiley i 2025. Dette var fordi Sikt, som forhandler fram avtaler på vegne av norske universiteter, ikke fikk framforhandlet en avtale.
Sikt har derimot klart å forhandle en avtale for 2026. NTNU ønsker ikke å benytte seg av denne avtalen.
- Erfaringene tilsier at Universitetsbiblioteket klarer å møte behovene for Wileys publikasjoner uten å ha avtale med forlaget i 2026, forklarer Uldahl.
Publiseringskostnader i Wileys Open Access-tidsskrift dekkes nemlig fortsatt gjennom publiseringsordningen til NTNU. Der er kriteriene de samme som for alle forlagene NTNU ikke har avtale med.
I 2025 var det kun tolv forfattere med NTNU-tilknytning som spurte om og fikk dekket kostnadene hos Wiley. Det kostet NTNU 465 086 kroner.
Publiseringsordningen til NTNU gir støtte til dekning av publiseringsavgiftene knyttet til publisering i Open Access-tidsskrifter, så lenge visse kriterier er oppfylt.
Mener NTNU legitimerer røverforlag
Olaussen synes likevel det er problematisk at NTNU ikke vil ha en avtale med Wiley.
- Noen av de virkelig gode tidsskriftene er i Wiley. Når det er et økonomisk spørsmål, og vi bruker mye penger på publisering i røverforlagene istedenfor, da blir jeg irritert, sier han.
Han synes det er kritikkverdig at man ikke finner penger til publiseringskanaler som er såpass viktige for det NTNU holder på med.
- Men så finner vi tydeligvis likevel penger til at folk skal få publisere i, etter mitt syn, tvilsomme forlag som MDPI og Frontiers.
Det at NTNU fortsetter å ha avtaler med MDPI og Frontiers, mener han legitimerer forlagene.
- Vi burde ikke hatt avtaler med slike forlag, konstaterer Olaussen.
Les hele svaret til MDPI
— Vi er ikke enige i karakteristikken av MDPI som «røverforlag» eller «tvilsomt». Debatten om publiseringsmodeller fortsetter i forskningsmiljøene, men slike merkelapper brukes ofte uten en konsekvent henvisning til transparente kriterier for publisering. Vi støtter konstruktive, evidensbaserte vurderinger av tidsskriftskvalitet, redaksjonelle prosesser og publiseringsetikk.
MDPI er et etablert forlag som utelukkende publiserer åpent tilgjengelig (full open access), og som opererer med definerte redaksjonelle prosedyrer og fagfellevurdering, samt tydelige retningslinjer for publiseringsetikk. Flertallet av våre tidsskrifter er indeksert i store vitenskapelige databaser, inkludert Web of Science, Scopus, PubMed og DOAJ. Vi er også medlemmer av anerkjente bransjeorganisasjoner som COPE, STM og OASPA, og tilpasser våre retningslinjer til deres veiledning og rammeverk for beste praksis. Dette inkluderer COPEs anbefalinger for håndtering av blant annet interessekonflikter, forfatterskapsspørsmål og tvister, påstander om uredelighet og datarelaterte saker, overlapp og plagiering, samt integritet i fagfellevurdering. Alle våre tidsskrifter følger strukturerte fagfellevurderingsprosesser med streng redaksjonell kontroll og prosedyrer.
Per februar 2026 samarbeider MDPI med mer enn 250 redaksjonsmedlemmer fra Norge på tvers av over 30 tidsskrifter, inkludert to sjefredaktører og to seksjonssjefredaktører. Deres akademiske lederskap spiller en sentral rolle i å opprettholde redaksjonell kvalitet og etiske standarder. I 2025 fornyet MDPI også sin open access-avtale med Sikt-konsortiet i Norge. Avtalen omfatter 36 institusjoner, inkludert NTNU, og støtter tilknyttede forskere gjennom rabatterte publiseringsavgifter (APC), samt legger til rette for bredere formidling gjennom åpen tilgang.
Per januar samarbeider MDPI med mer enn 1 000 akademiske institusjoner globalt for å støtte etterlevelse av krav til åpen tilgang.
For dyrt
Uldahl forklarer at de har jobbet med å forhandle om at prisen på avtalene er mer samstemt med kostnader for å publisere den mengden de gjør.
Prisen på avtalene vurderes opp mot antallet norske publikasjoner i de tidsskriftene som avtalen omfatter. Denne indikatoren kalles PAR-kostnad.
- Dette kan si oss noe om kostnaden på avtalen opp mot avgiftene forlaget tar for publisering i sine rene Open Access-tidsskrifter - og vi kan sammenligne med tilsvarende PAR-kostnad for andre forlag, forteller hun.
Basert på PAR-kostnad ligger de fleste forlag på rundt 2,500 euro. Det er ikke veldig ulikt forlagenes publiseringsavgifter for rene åpne tidsskrifter. Elsevier og Wiley skiller seg derimot ut. De har en PAR-kostnad som er rundt 800 euro høyere.
- I den forrige forhandlingsrunden var Elsevier villige til å forhandle og møte konsortiet noe på de kravene som ble stilt. Det var ikke Wiley. Når man først kom til enighet med Elsevier ville vi ikke ha budsjett til en avtale med Wiley med mindre de mer enn halverte prisen, noe som var svært lite sannsynlig, forklarer Uldahl.
Bruker drastisk mindre på Wiley
Det var 386 artikler med NTNU-tilknytning som ble publisert i Wiley i 2024. Det viser tall hentet fra Dimentions.ai. I 2025 gikk antallet opp til 397.
Det ser dermed ikke ut til å ha vært noe nedgang i antall NTNU-forskere som publiserer i Wiley til tross for mangel på avtale.
Det å avslutte sin avtale med Wiley har allikevel gjort at NTNU betaler for en mye mindre andel av artiklene NTNU-forskere har vært med på å publisere.
I 2024, når NTNU fortsatt hadde avtale med Wiley, ble 165 artikler publisert gjennom avtalen. 135 av disse artiklene ble publisert i hybridtidsskrift, og 30 artikler i Open Access-tidsskrift.
Ettersom NTNU-forskere som nevnt over i 2024 var med på i alt 386 Wiley-artikler, betyr det at cirka 43 prosent av artiklene ble betalt for av NTNU.
Ser vi på 2025, da NTNU var uten avtale, ble kun 12 av 397 Wiley-artikler med NTNU-tilknytning betalt for av NTNU gjennom publiseringsordningen. Dette tilsier cirka 3 prosent.
I 2025 ifølge Dimentions.ai var NTNU-forskere også med på å publisere 232 artikler i MDPI og 163 artikler i Frontiers.
Hvor NTNU-forskere publiserte forskning (2020–2025)
Kilde: Tallene er hentet fra Dimensions.ai. Vi har kun hentet tall for et utvalg forlag.
I 2025 betalte NTNU også her for rundt halvparten av artiklene.
Dette året brukte universitetet (inkl mva) 2 600 406 kroner i MDPI for 103 artikler, og 2 880 287 kroner i Frontiers for 87 artikler opplyser NTNU Universitetsbiblioteket.
Dette tilsvarer cirka 44 prosent av MDPI-artiklene og 53 prosent av Frontiers-artiklene.
Bryter mot publiseringspolitikk
Både det at NTNU-forskere publiserer i MDPI og Frontiers, og at NTNU betaler for det til tross for forlagenes rykte, provoserer Olaussen.
- Det går ikke an å si at man er uvitende lenger. Da bidrar man rett og slett til å legitimere uetisk publiseringspraksis, og det synes jeg er ganske tvilsomt.
På Fakultet for økonomi har de en publiseringspolitikk der
de navngir forlag de mener opererer i strid med forskningsetiske prinsipper.
Her blir både MDPI og Frontiers trukket fram som forlag man burde unngå å
publisere i.
- Altså, vi har full akademisk frihet, så du skal få
publisere hvor du vil. Men det er ikke noen menneskerett at NTNU eller staten
skal betale for denne publiseringen.
Ifølge Olaussen handler publiseringspolitikken ved fakultetet om at ansatte skal ha et bevisst forhold til den akademiske kvalitetskontrollen som ligger i
seriøs fagfellevurdering.
- Da skal vi helst ikke legitimere de som undergraver den
kvalitetskontrollen. Det er ikke et forbud mot å publisere i forlagene, men
fakultetet ønsker ikke å betale for det.
Les hele svaret til Frontiers
— Frontiers støtter åpen tilgang fordi vi mener at offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig for allmennheten. Våre lisensordninger, indeksering og teknologiske infrastruktur sikrer at alle publiserte artikler er offentlig tilgjengelige og kan gjenbrukes i tråd med Forskningsrådets prinsipper. Samtidig tar vi kvalitet, redaksjonell grundighet og forskningsintegritet på alvor for å ivareta den vitenskapelige dokumentasjonen og gi offentligheten tilgang til forskning av høy kvalitet som er fagfellevurdert.
Frontiers er ledende innen forskningsintegritet. Forskningsintegritet står sentralt i vår publiseringsmodell. Frontiers leder og bidrar aktivt i bransjeomfattende initiativer, blant annet gjennom partnerskap med STM Integrity Hub, deltakelse i COPE-komiteer og involvering i arbeidsgrupper i United2Act. I 2025 publiserte vi et AI-whitepaper som beskriver vår tilnærming til ansvarlig bruk av teknologi, og praksisen vår blir kontinuerlig vurdert gjennom medlemskap i Committee on Publication Ethics (COPE) og International Association of Scientific, Technical, and Medical Publishers (STM). Begge disse organisasjonene krever løpende verifisering av redaksjonelle og etiske standarder.
Frontiers gjennomfører grundige kvalitetskontroller ved innsendelse. Hvert manuskript som sendes inn til Frontiers, gjennomgår omfattende forhåndsscreening før fagfellevurdering av vårt dedikerte team for forskningsintegritet. Dette inkluderer bruk av Frontiers’ Artificial Intelligence Review Assistant (AIRA) til å gjennomføre mer enn 40 kontroller for forhold som plagiat, bildemanipulasjon, indikasjoner på «papermills» og andre former for problematisk innhold. Frontiers var også den første forleggeren som gjennomførte en storskala benchmarking av ledende verktøy for integritet. Som følge av disse strenge kontrollene blir om lag 32 % av innsendte manuskripter avvist før fagfellevurdering (desk rejection), noe som hindrer lavkvalitets- eller uetisk forskning i å komme inn i systemet.
Frontiers har en grundig og transparent fagfellevurderingsprosess. Manuskripter som består den innledende valideringen, går videre til fagfellevurdering utført av uavhengige redaksjoner og fagkyndige redaktører og fagfeller, som fatter beslutninger utelukkende basert på vitenskapelig kvalitet. Integritetskontroller fortsetter gjennom hele vurderingsprosessen, og hver aksept blir validert av en sjefredaktør før publisering. For å fremme åpenhet og ansvarlighet offentliggjør Frontiers navnene på redaktører og fagfeller sammen med hver artikkel, en praksis som går lenger enn bransjestandarden. Mer informasjon om vår fagfellevurdering og retningslinjer finnes på nettsidene våre.
Frontiers handler ansvarlig og proaktivt i et forskningslandskap i rask endring. Alle vitenskapelige forleggere har sett en kraftig økning i uredelige, manipulerte og lavkvalitetsinnsendelser de siste fem årene. Frontiers har svart med en proaktiv tilnærming, og investert betydelig i tidlig avdekking, kontinuerlig revisjon og tydelig håndheving. Vi har et dedikert team for forskningsintegritet som undersøker alle troverdige påstander om uetisk praksis som blir meldt inn til oss, og iverksetter korrigerende tiltak ved behov, inkludert avvisninger, rettelser eller tilbaketrekninger, i tråd med COPEs retningslinjer.
Et eksempel på denne tilnærmingen er hvordan vi håndterer manuskripter basert på enkle uttrekk fra offentlige datasett, som US National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES). Frontiers var den første forleggeren som gjorde krav til ekstern validering eksplisitte for slike studier. Etter at denne policyen ble innført, har vi avvist over 2 000 NHANES-baserte innsendelser, og innsendelser av denne typen har falt med 60 %. Dette viser hvordan tydelige standarder og rask håndheving kan gi en merkbar forbedring i forskningskvalitet.
Frontiers bygger tillit og gjennomslag i forskningsmiljøet. Forskere uttrykker jevnlig tillit til disse tiltakene. Samlede resultater fra vår nyeste nettsideundersøkelse viser at 92 % av forskerne vurderte fagfellevurderingen vår som «utmerket eller god», 93 % vurderte redaksjonene våre som «utmerket eller god», og 94 % vurderte de publiserte artiklene våre som «utmerket eller god».
Utover disse målingene har Frontiers’ innovative tilnærming til publisering, blant annet organiseringen av Research Topics som fremmer samarbeid på tvers av fagområder, hjulpet forskere med å oppnå resultater som tradisjonelle publiseringsmodeller ikke støtter. Som professor Mila Vulchanova, seksjonssjefredaktør for Frontiers in Communication og professor ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), uttalte:
«Takket være Frontiers’ tilnærming til Research Topics kunne jeg skape levende tverrfaglige forskningsfellesskap – noe tradisjonelle forleggere, begrenset av bibliotekers innkjøpspolitikk, aldri ville ha støttet.»
Oppsummert har Frontiers utviklet skalerbare, transparente og uavhengig validerte systemer for å sikre kvalitet og forskningsintegritet i alle ledd av publiseringsprosessen. Sammen med grundig fagfellevurdering og proaktiv oppfølging, viser disse tiltakene Frontiers’ pågående lederskap i å levere forskning av høy kvalitet som er til å stole på, og som er offentlig tilgjengelig.
- Misforstår akademisk frihet
Til sammen brukte NTNU 5,48 millioner på publisering i MDPI og Frontiers i 2025. Olaussen mener NTNU burde bruke pengene på bedre ting.
- Ettersom Sikt har fått
en avtale med Wiley for 2026, så forventer jeg at NTNU tar grep.
Olaussen tror motstanden mot å ikke kutte tvilsomme forlag handler om en misforstått tankegang rundt akademisk frihet.
- NTNU er redd for å fornærme noen eller for at noen skal klage på brudd med akademisk frihet. Men det har faktisk ingenting med det å gjøre, sier han.
Ifølge Olaussen er det en større kostnad at tilliten til det NTNU publiserer undergraves.
- Når
vi vet at disse forlagene ikke har den kvalitetskontrollen som trengs, så
undergraver vi tilliten. I forskning er kvalitet adskillig viktigere enn kvantitet.
- Skal ikke styre hvor forskere publiserer
Selv om NTNU Universitetsbiblioteket har en sentral rolle i å veilede og tilrettelegge for publisering, blant annet gjennom publiseringsavtaler, mener de ikke at de har mandat til å ta avgjørelser som styrer hvor forskere skal publisere, og hvilket forlag eller tidsskrift som har og ikke har faglig kvalitet.
Uldahl forteller videre at de legger til grunn at den enkelte forsker gjør faglige vurderinger som er i tråd med god forskningsetikk og praksis.
- Hver enkelt forsker står fritt til å bestemme hvilket tidsskrift de mener er faglig riktig å få publisert forskingen sin i. Vi verdsetter forskningsfriheten, og at det er fagmiljøene som bør vurdere kvaliteten, forklarer hun.
Forskere uenig om kvaliteten
Samtidig merker de at det er varierende oppfatninger mellom fagmiljøene på NTNU av hva som er forlagenes kvalitet.
- De viktigste diskusjonene rundt forskningsetikk og forskningskvalitet tas først og fremst i fagmiljøene, forklarer Uldahl.
Universitetsbiblioteket mener det er viktig å flytte fokuset fra det overordnede forlaget til den konkrete artikkelen når man snakker om kvalitetsvurdering.
- Åpne forskningsdata, åpne protokoller og andre initiativer knyttet til åpen vitenskap er også noe som legger til rette for reproduserbarhet og kvalitetsvurderingt. Det å legge for stor vekt på ryktet til et forlag er en sårbar måte å vurdere kvalitet på, sier Uldahl.
Hun peker også på at eventuelle bekymringer også kan løftes til Kanalregisteret som er forvaltet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er et nasjonalt register over vitenskapelige publiseringskanaler.
