La oss beholde det lille vi har 

Etter 12 innlegg i Universitetsavisa, 2 artikler i Under Dusken, benevnelse i både NRK, Khrono og Adresseavisen synes jeg fortsatt diskusjonen omkring nedleggelsen av Café Sito er kritikkverdig. 

La meg presisere i lys av et nylig bidrag til diskusjonen at kritikken min er rettet mot saken og ingen personer, jeg har full forståelse for at det er vanskelig å stå i beslutningstakerposisjonen. Ytringen til Leirvåg  nevner også forståelse av demokratiske prosesser, noe jeg mener ikke kunne passet bedre.

- Nå er det viktig å sette bilen i revers og komme oss av denne blindveien Aksel Tjora har styrt debatten mot

Debatten fremprovoserer utfordringer ved studentdemokratiet, og jeg oppfordrer alle som bryr seg å snakke med lokale tillitsvalgte. Samtidig må det erkjennes at beslutningen er tatt gjennom studentdemokratiets offisielle kanaler. 

Jeg retter igjen min kritikk hovedsakelig mot mangelen til imøtekommelse og dialog fra beslutningstakerne i prosessen. Jeg møtte direktør for Campustjenester Espen Holm, et fint møte i seg selv, men som ikke fordrer til en åpen diskusjon om fremtiden til Dragvolls hjerte.

Kortene holdes tett til brystet av Sit, og det er lite som tilsier at de har planer om å legge dem på bordet. Det nevnes av Holm at det har vært en reduksjon i overskudd som utgjør mindre støtte til andre studentrettede tjenester som siden 2019 utgjør flere titalls millioner. I et nyere tilskudd i diskusjonen om Café Sito kommer det frem fra Velferdstinget at:

Tallene viser bedring, men Sit nekter innsyn i Sito-regnskapet

«Fra 2020 har SIT Mat og Drikke gått mer enn 70 millioner kroner i underskudd. Dette underskuddet må dekkes inn av andre virksomhetsområder i Sit.»

Et hakk mer konkret, men unnlater seg fortsatt å svare på kritikken løftet av meg og andre. Hvor er villigheten til en åpen dialog? Vi mister muligheten til å ha en konstruktiv samtale dersom det skjer gjennom kronikker (ironisk nok når jeg nå skriver dette). Kan vi ikke få til et åpent allmøte (en workshop er ikke det samme). Frem til da har jeg mer kritikk å komme med.

For det første gis det et upresist helhetsbilde. Hvordan gjør Café Sito det opp mot andre serveringstilbud, og hvorfor skal akkurat denne kafeen legges ned? Erkjennes ikke lokasjonen til Dragvoll?

For det andre erkjennes ikke følelsen av nedprioritering vi studenter på Dragvoll opplever. La oss bevare det lille vi har så lenge vi enda skal dra på Dragvoll. Hvordan samsvarer dette med målet om å få studenter på campus?

Det er planlagt en workshop av NTNU Eiendom om fremtiden til plassen, men frem til da er det lite som tilsier at SIT-styret faktisk lytter. Det er kommet over 1700 signaturer som ønsker å ivareta Café Sito. Imøtekommelsen er marginal. Det føles som jeg snakker til en KI chatbot som kommer med samme svar uansett hva jeg sier.

La meg derfor være kort og konkret i spørsmål jeg ikke føler har blitt besvart.

Hvorfor skal Café Sito avslutte virksomheten når den står alene på Dragvoll, fremfor kutt andre serveringssteder med nære alternativ?

Når SIT er en organisasjon drevet av studenter for studenter, har ikke studentene da også rett til innsyn? Hvor er transparensen? Får vi bevare tilbudet helhetlig frem til sommeren? Får vi enda kaffe og kanelbolle i eksamenstiden?

Hva skjer med kaffemaskineriet? Blir det stående dersom noen som faktisk er villige til å prioritere kafeen tar over tilbudet?

Ansees Café Sito som et velferdstilbud? Er det et mål at alle seksjoner i Sit skal gå i pluss? Hvorfor nedprioriteres noe som motstrider ønsket til så mange?

Og til slutt: Hvorfor kan vi ikke få til et åpent møte der det kan diskuteres offentlig med innspill fra alle?