Ytring

- Nå er det viktig å sette bilen i revers og komme oss av denne blindveien Aksel Tjora har styrt debatten mot

Student Maren Rønningen mener at Aksel Tjora gjør Café Sito og dens forsvarere en stor bjørnetjeneste når han hevder at nedleggelsen bryter loven.

Maren Rønningen mener at debatten omkring Café Sito har tatt feil retning.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Aksel Tjora gjør Café Sito og dens forsvarere en stor bjørnetjeneste, når han hevder at nedleggelsen bryter loven. Tjora legger studentamskipnadsloven §5 til grunn for sin påstand. Dette er uærlig. 

For det første hevder han at bestemmelsen sier noe annet enn den gjør, for det andre ignorerer han alle andre bestemmelser i og rundt loven. «Det er å følge loven å stille egnede lokaler til rådighet til tiltak drevet av andre enn samskipnaden dersom det kommer studentvelferden til gode», skriver Tjora.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Det har han helt rett i, og det er loven klar på: utdanningsinstitusjonen kan gjøre dette. Det Tjora tar grovt feil i er at det er et brudd på loven om man ikke stiller dette kafelokalet til noen andres rådighet. 

Loven er ganske grei sånn: at en ting er lov gjør ikke motsatt ting ulovlig uten videre. I sitt innlegg velger Tjora å ikke nevne §3 i loven som sier at tjenester som tilbys andre enn studenter (hvilket det løftes fram i debatten at Café Sito gjør) skal gå med overskudd. Han ignorerer så forskriftens §8, fjerde ledd, om at studentvelferdstilbudet skal tilpasses studentsamskipnadens økonomi. 

Han setter også likhetstegn mellom kafe og godt studiemiljø. At kafeen bidrar/har bidratt til et godt studiemiljø betyr ikke at kafeen må fortsette. Loven legger ingen hindre for å endre eller skifte ut tilbud som kommer studentene til gode, den sier simpelt hen at forhold for godt studiemiljø skal legges til rette.

I kommentarfeltet på UA sin Facebookside kaller Tjora det en stråmann, når leder for Velferdstinget og styreleder i Sit sier tydelig sier fra om at Sit ikke vil forlate Dragvoll. «Det er Sito diskusjonen handler om,» skriver han. Det synes jeg er utrolig frekt. 

Han må nesten klandre seg selv for at det ble nødvendig for Sit å poengtere at de fortsatt vil være tilstede på Dragvoll, når han så ukritisk slengte rundt seg med anklager om lovbrudd, mot en lov han tilsynelatende hverken har forstått eller lest i sin helhet.

Jeg mener Tjora har gjort sin sak en stor bjørnetjeneste ved å kaste ut denne anklagen: om grunnen til å bevare Sito skal være å unngå dette lovbruddet, så har man ingen grunn til å bevare Sito.

Jeg er selv veldig glad i Sito på Dragvoll. Selv om jeg studerer realfag synes jeg det er mye hyggeligere å ta turen opp dit enn å sitte på det kjølige Realfagsbygget der jeg hører hjemme, og av rent egoistiske grunner håper jeg å kunne fortsette å ta disse turene. 

Det er også mye i både lov og forarbeider som taler for å bevare kafeen: for eksempel at velferdstilbudet skal tilpasses lokale studenter sine ønsker og behov (Forskrift om studentsamskipnader §8, fjerde ledd). Derfor mener jeg at det er viktig å sette bilen i revers og komme oss av denne blindveien Aksel Tjora har styrt debatten mot, og fokusere på alle de reelle og gode grunnene til å la Sito bestå.