Regjeringen bytter ut høyere utdanning med innovasjon

Saken er oppdater kl. 12.32 med kommentar fra Norsk studentorganisasjon.

Regjeringen starter nå arbeidet med en ny langtidsplan for forskning og innovasjon. Målet er at forskningen i større grad skal styrke Norges konkurransekraft og innovasjonskraften i norsk økonomi.

– Vi trenger mer innovasjon og må ta forskningen raskere i bruk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Tidligere har langtidsplanen omfattet både høyere utdanning og forskning. Nå mener regjeringen er det behov for å knytte forskningspolitikken nærmere til innovasjon, omstilling og konkurransekraft.

Sist en tilsvarende plan ble lagt fram var i 2022 av daværende minister Ola Borten Moe.

To nye samfunnsoppdrag, krav til økt tilslagsprosent i Forskningsrådet

NSO kritisk til det nye grepet

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at langtidsplanen som tidligere har inkludert høyere utdanning, legges frem uten.

– Vi stiller oss kritisk til at regjeringen ikke lenger vil ha en langtidsplan for høyere utdanning. Det reiser spørsmålet om de i det hele tatt har en plan for fremtidens høyere utdanning, sier Sigve Næss Røtvold, leder av NSO i en pressemelding. 

Norsk studentorganisasjon er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Totalt har medlemslagsinstitusjonene om lag 280 000 studenter

NSO påpeker at siden den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom i 2014, har regjeringen jevnlig lagt frem nye overordnede planer for både forskning og høyere utdanning. Røtvold siller seg kritisk til regjeringens grep med å  kun å ha en plan for forskning og innovasjon.

– Vi hadde trodd at denne regjeringen ville møte utfordringene i høyere utdanning med klare og ikke minst langsiktige planer.

Åpner for større endringer i realfagspoeng

Røtvold sier regjeringen og Stortinget har ansvar for å utvikle høyere utdanning inn i fremtiden, med fokus på kvalitet og kompetanse i en urolig tid.

– Høyere utdanning her en utrolig viktig rolle som garantist for kompetanseberedskapen, avslutter Næss Røtvold.

Utviklingen av politikken for høyere utdanning følges opp i andre prosesser, blant annet gjennom det nye kompetansebudsjettet som lanseres høsten 2026, skriver Kunnskapsdepartementet om endringen fra fokus på høyere utdanning til innovasjon.

Mener forskningen ikke bidrar nok til norsk konkurransekraft

Den nye planen skal legges fram høsten 2027, og vil være en langtidsplan for forskning og innovasjon. Statsråd Aasland peker på flere tydelige utfordringer som må løses de neste årene:

– Norge har flere verdensledende forskningsmiljøer, og kvaliteten på forskningen vår har økt betydelig de siste par tiårene, sier Aasland

Men hun mener forskningen ikke bidrar nok til å styrke norsk konkurransekraft, velferd og sikkerhet.

– Næringslivet investerer for lite i egen forskning, og samarbeidet mellom næringsliv og forskningsmiljøer må bli tettere, sier Aasland.

gjesteskribenten

Dette skal vi forske på det neste tiåret

– De fremste må få mer tid til banebrytende forskning

Forsknings- og høyere utdanningsministeren peker på følgende mål for den nye planen:

– Vi vil spisse og styrke norsk forskning ved å satse på særlig sterke og lovende fagmiljøer.

Hun sier Norges fremste forskere må få tid og rom til å drive langsiktig, banebrytende forskning. 

– Samtidig må vi få opp investeringene i forskning fra norsk næringsliv, og bygge tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv som gir ny teknologi og nye løsninger, sier Aasland.