17 unge forskere skal dyrkes som stjerner

NTNU vil «kapre verdensmesterskap i forskning» og har plukket ut 17 unge forskere som «toppidrettsutøvere».

Terje Andreas Eikemo (t.v.) og Lasse Løvstakken kjente verken hverandre eller NTNU-rektor Gunnar Bovim før de ble med i NTNUs stjerneprogram. Nå skal de jobbe sammen for å utmerke seg internasjonalt.
Publisert Sist oppdatert
Jonathan Whitlock fortalte om hvordan han har bygget sin forskerkarriere.
Stjerneforskerne ved NTNU: Nedre rekke (f.v.): Terje Andreas Eikmo, Päivi Lujala, Tora Bonnevie, Pål Sætrom, Ingvild Bjellmo Johnsen, Espen Storli, Terje Lohndal og Jianying He. Bakre rekke (f.v.): Jacob Linder, Mats Ehrnstrøm, Morten Høydal, Veerle Jaspers, Carlos Alberto Dorao, Lasse Løvstakken, Bjørn Olav Åsvold, Erik Folven og Sverre Magnus Selbach.

Stjerneforskerne får blant annet ekstra midler, mindre eller ingen undervisningsplikt, internasjonale mentorer og blir en del av et program ved Olympiatoppen. Men de får også en forventning om å prestere på elitenivå.

- Dette er et veldig spennende initiativ som synliggjør forskningen på en god måte, sier Terje Andreas Eikemo, som er én av de 17 utvalgte.

Inspireres av å bli valgt ut

- Hvordan føles det å bli utpekt som fremragende?

- Vi er jo alle sammen fremragende, sier Eikemo og ler.

Ved siden av ham står nok en nyutnevnt stjerneforsker. Lasse Løstakken påpeker at de utvalgte er på forskjellig sted i sine respektive karrierer, og at noen allerede må kunne kalles fremragende. Selv vil han ikke bruke den beskrivelsen på seg selv. I hvert fall ikke ennå.

- Først og fremst er det en ære å bli plukket ut. Jeg tror dette kan være en inspirasjon til å gjøre det enda bedre, sier han.

LES OGSÅ: Stjerneforsker føler presset
LES OGSÅ: NTNU bygger stjernelag

Press og ansvar

Løvstakken er førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Forskningen hans er rettet mot utvikling av ultralydavbildning for diagnose av hjerte- og karsykdommer.

Eikemo er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han har i hovedsak forsket på helseforskjeller i og mellom land med spørsmålet om hvorfor enkelte mennesker har et lengre og friskere liv enn andre som grunntanke. Hovedfokuset har vært å finne forklaringer på variasjoner i mental og fysisk helse, kroniske sykdommer og dødelighet.

- Føler dere et press om å bli verdensledende og bringe heder og ære til NTNU nå?

- Jeg tror de som er med her allerede har opplevd press og ansvar over tid, sier Eikemo.

LES OGSÅ: Han ble såvidt slått av Arne Næss

Vil vinne «VM i forskning»

Som stjerneforsker får man dette:

  • Internasjonale mentorer
  • Opphold ved ledende institusjoner i utlandet
  • Tid til å utvikle banebrytende forskning
  • Publiseringsplaner
  • Veiledning av ph.d.-kandidater og post doktorer.
  • Samlinger med de andre stjerneforskerne
  • Driftsmidler
  • Være utøver hos Olympiatoppen som har særskilt kompetanse innen talentutvikling


- Slik skal vi sette stjerneforskerne i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim i sin blogg.

NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere. De 17 utvalgte i stjerneprogrammet har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt og jobber med alt fra økonomisk historie til nanoteknologi og medisin. Onsdag var de samlet for første gang ved Clarion-hotellet på Brattøra i Trondheim.

Ved hjelp av de åtte nevnte punktene skal forskerne settes bedre i stand til å kapre «flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning», ifølge beskrivelsen av stjerneprogrammet.

LES OGSÅ: To NTNU-ere får støtte til ERC-prosjekter

- Ikke noe mål i seg selv å være best

- Hva er formålet med å være best i verden?

- Det er ikke et mål i seg selv å være best. Higen etter kunnskap gjør at vi er her, sier Eikemo.

- Lidenskapen driver oss, skyter Løvstakken inn.

De utvalgte kommer fra mange forskjellige fagfelt og Eikemo og Løvstakken kjente ikke hverandre før de møttes i stjerneprogrammet.

- Det er spennende at vi har hele spekteret av fag her. Jeg merker at vi til tross for forskjellene tenker mye likt, sier Eikemo.