Doktorgradsutdanningen i Norge skal evalueres. Ett av spørsmålene er om dagens løp er for smalt, og om samfunnet får den kompetansen det trenger. – Det er all grunn til å se nærmere på hva vi kan gjøre bedre, mener prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby.
Tenke nytt. Fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, mener ph.d. utdanningen må bygges opp annerledes.
De fleste var positive til utformingen av en slik doktograd da saken var ute på høring. Akademiet for yngre forskere var kritisk og mente det ble skapt et kunstig skille mellom kunst og vitenskap. Shutterstock
Ph.d-utdanningen har vært i sterk endring de senere årene. Graden ble innført i 2003, og fra å ha vært en utdanning for de få, har volumet økt betydelig. Det er ni år siden forrige evaluering. Den konkluderte med at ph.d.-ene får seg jobb, men sa ikke noe om hvor relevante jobbene er i forhold til kandidatenes utdannelse.
Ikke plass i forskningssystemet
I dag står rundt 1 000 forskere i midlertidige post.doc-stillinger. De venter på faste jobber som ikke eksisterer i det norske forskningssystemet. Nå håper flere på en evaluering som tydeliggjør denne utfordringen.
Fagpolitisk rådgiver Jon iddeng i Forskerforbundet mener dagens ph.d. er alt for smal.
- Det man tilbyr ferdig utdannete forskere nå er ofte lange midlertidige karrierer og mye frustrasjon. De må forberedes på et arbeidsliv utenfor forskningen, sier han til Forskerforum.
Også Kari Melby mener det er viktig at evalueringen tydeliggjør behovene i arbeidslivet utenfor akademia. Hun spør også om næringsliv og forvaltning får den kompetansen de trenger gjennom dagens ph.d.-utdanning.
- Vi for vår del kan nok kommunisere klarere at mange ph.d.-kandidater skal finne sitt fremtidige virke utenfor universitetet. Riktig rekruttering er ett stikkord, karriereveiledning et annet, sier Melby.
Kvalitet, effektivitet og relevans
Hun viser til ph.d.-utdanning som strategisk viktig i forskningspolitikken, nasjonalt og internasjonalt. Det er tydelige tegn på at det går rett vei, gjennomføringsgraden har økt. Men fortsatt er frafallet for stort og flere bruker lengre tid enn normert, og det gjelder ikke bare i Norge.
- Det er derfor all grunn til å se nærmere på hva vi kan gjøre bedre, understreker Kari Melby.
Kvalitet, effektivitet og relevans blir sentrale temaer i undersøkelsen som skal være ferdig til neste sommer. Blant spørsmålene som reises er om norsk doktorgradsutdanning holder høy internasjonal standard, og om den er godt organisert. Den skal også ta rede på om ressursene utnyttes på en god måte, og om samfunnet får riktig og nødvendig kompetanse.
Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) som skal foreta evalueringen, og oppdragsgivere er Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Da NIFU fikk oppdraget i forrige uke uttalte divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg at det blir spesielt interessant å se om Norge lykkes i å utdanne de doktorgradsstipendiatene samfunnet trenger på en effektiv måte.
Vurdere veilederrollen
- Det vil være interessant om evalueringen kan drøfte muligheten for en utgang for kandidater som underveis finner ut at dette ikke er noe for dem. På den måten kan de få med seg en anerkjennelse for opparbeidet kompetanse, sier Kari Melby.
Hun mener dette kan være én måte å møte frafall og manglende gjennomføring på. NTNUs prorektor mener også det er viktig å vurdere veilederrollen.
- Veilederne er nøkkelpersoner for kvalitet og gjennomføring, mens skolering for denne krevende rollen nok er for tilfeldig i Norge, påpeker hun.
Melby understreker også at det er mye bra som foregår ved norske institusjoner når det gjelder doktorgradsutdanning. Hun mener det ville være nyttig om evalueringen kan være et bidrag til å utvikle en beste praksis.
Ikke nok forskerjobber
Forskerforbundets Jon Iddeng, viser til at det i dag utdannes 1200 nye doktorer i året, uten at det finnes like mange forskerstillinger.
- Da må tanken være at kandidatene skal dekke noe annet enn bare samfunnets behov for forskere, sier Iddeng til Forskerforum.
Han mener det må bety at utdanningen må bygges opp annerledes, og at den også må legge til rette for de som ikke får forskerstillinger etter stipendiattiden
- Vi ser at den i dag er lagt opp ganske smalt inn mot en akademisk forskerkarriere og ikke mot et eventuelt annet samfunnsbehov, sier Iddeng.
Større djervhet
Evalueringen legger også opp til at institusjonene skal gi egenevalueringer. På spørsmål om Melby har en kjapp minievaluering å komme med, svarer hun at det i hovedsak står ganske bra til med NTNUs ph.d.-utdanning.
- En av utfordringene er å sikre en god gjennomføring gjennom hele løpet over hele linja. Derfor publiseres nå Håndbok og Felles standard for NTNUs ph.d.-danning. Der sier vi hvordan det skal og bør være for hele universitetet, basert på eksempler fra våre egne fagmiljøer, sier hun.
NTNUs prorektor mener det kan gjøres mer for å forstå og eventuelt hindre frafall.
- Vi bør ha mer systematikk og større djervhet i å gi og motta bekymringsmeldinger, og ikke minst sette i verk tiltak, før det er for sent. Vi kan også ta grep for å videreutvikle veilederrollen, sier hun.
