Forsker avliver myten om at nordmenn ikke oppfører seg

Nordmenn er kanskje ikke så flinke til å smile til folk på bussen eller spørre fremmede om hvordan de har det. Nordmenn lar folk være i fred. Det er også en form for høflighet, mener forskeren, som er intervjuet på NHHs nettside.

Rygg har, ifølge NHH, skrevet flere forskningsartikler på feltet «høflighetsteori», som er en egen disiplin i språkforskningen.

Og det er denne forskningen som gjør at NHH-forskeren ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon kommer fram til at det ikke finnes noen universell standard for høflighet.

- Vi forstyrrer ikke andre. Vi ber ikke om hjelp uten at vi føler vi virkelig trenger det. For oss er det høflig, sier førsteamanuensen i NHHS nettartikkel.

Å forstyrre noen, særlig med tørrprat, er ikke høflighet i nordmenns øyne:

– Noen vil si at det er veldig uhøflig at vi ikke sier «can you pass me the salt, please». Men det er ikke slik vi læres opp. I den norske høfligheten er det viktigere ikke å forstyrre folk, også ved bordet. Og det å prate intetsigende med folk vi ikke kjenner, er absolutt å forstyrre. Derfor gjør vi minst mulig av det, sier hun - og gjør det samtidig klinkende klart at nordmenn ikke er uhøflige.

Men noen råd på veien vil hun likevel gi oss:

– Det som er lurt når du er på besøk i et annet land, er å leke litt med kommunikasjonsformene og ikke hardnakket forvente at folk skal være som deg selv, sier språkforskeren.

I intervjuet på NHHS nettside gir hun eksempler på ulike former for høflighet. Blant annet kjenner hun godt til Japan siden hun både på master- og doktorgradsnivå jobbet med japansk språk og kommunikasjonsformer.

Mange japanere pakker inn det de skal si og går rundt grøten. Amerikanerne småprater for å knytte kontakt og snakker lett om personlige ting.

– Med distansehøfligheten, som jeg mener karakteriserer det norske, er det ikke om å gjøre å skape bestevennfølelse, men vi respekterer personlig avstand og venter til andre inviterer oss inn, sier hun.