Romanen var romertidas kiosklitteratur

Hva er kiosklitteratur, hva er høyverdig lesning? Og hva har det å si for framtiden til litteraturen som blir sett på som det ene eller det andre?

Prosaformer som biografien og romanen fantes allerede i antikken, men var ”underdogs”, som ikke nøt den høye statusen som da kom andre former for litteratur til gode. Den gangen representerte eposet, av typen Homers Iliaden og Vergils Æneiden, det litterært høyverdige. Prosatekster som romanen og biografien, tilhørte oftere smusslektyren. Tekster som var ubunden i formen var ikke særlig fint.

Slik er det ikke lenger.

Don Quijote

Med Cervantes’ Don Quijote ble den moderne romanen født, i dag er det nettopp romanen som representerer høyverdig lesning. Sammen med biografisk litteratur og «apologien» (det religiøse forsvarsskriftet) rommer disse prosaformene den største vitalitet og tilstedeværelse i dagens samfunn, for å låne øre til klassisist Thea Selliaas Thorsen.

Med konferansen «The Power of Ancient Prose» avdekkes ny kunnskap om disse litteraturformene. Den gikk av stabelen torsdag o g fredag i uka som gikk.

Satyrica

- Til tross for sin fremtredende posisjon i vår tid har disse tre genrene, tradisjonelt sett, i liten grad blitt ansett som høyverdige former for litteratur. Slik var det fra antikken og helt fram til det nittende århundre, forteller Thorsen.

– Felles for mange av dem, også de religiøse skriftene, er at de ikke går av veien for å ta opp erotiske emner, gjerne i ekstrem grad. Et foredrag handlet om bekjennelser av seksuelle fadeser, den ene mer ydmykende enn den andre, i den romerske romanen Satyrica, sier hun.

Nedrig sex

- Et annet et enormt verk som består av biografier til kjettere (Panarion av Epiphanius), hvor den rettroende forfatteren klager og klager over at han hele tiden må fortelle om all den nedrige sexen disse hedningene holder på med. Som foredragsholderen sa: han liker ikke sex, men han liker veldig godt å beskrive sex. Humor av det satiriske, parodiske slaget er også sterkt til stede i disse prosaformene. Den sentimentale kjærligheten er også viktig. Kort sagt: underholdende tema og historier.

Thorsen er postdoktor ved Institutt for historie og klassiske fag, og altså initiativtaker og arrangør av denne konferansen. Hun har lyktes med å hanke inn toppforskere på området fra USA, England og Skandinavia, deriblant Stephen Harrison, professor i latinsk litteratur ved Corpus Christi College, University of Oxford.

Film det nye eposet

Om prosaen har overtatt den litterære arenaen verden over, innebærer ikke det at eposet har forsvunnet, poengterer Harrison. Den fins, men et annet sted.

- Film is the new epic, sier latinprofessoren, som understreker det gode samarbeidet mellom norske fagmiljøer og University of Oxford innenfor klassiske fag. Tomas Hägg (1938-2011), mangeårig professor i gresk ved Universitet i Bergen, har stått for nybrottsverk og milepæler innenfor alle disse prosaformene. Det er naturlig å ta dette feltet videre i Norge, som nå har sitt professorale tyngdepunkt i Trondheim med to professorer i gresk og latin, mot ingen i Bergen og en i Oslo. – jeg ser fram til videre samarbeid med klassisk ved NTNU, om både høy og lav litteratur og dens kraft på oss i dag, avslutter Harrison.