Internasjonal handlingsplan sier at NTNU skal prioritere samarbeidet med Kina. Samtidig sikrer en 62 år gammel avtale at det er bare forskere som drar til USA på forskningstermin som får skattefritak.
Gunstig. Norske gjesteforskere ved amerikanske universiteter som Harvard og andre forskningsinstitusjoner har ikke behøvd å betale skatt, verken til USA eller Norge.iStockphoto
Får spørsmål. Vi har fått spørsmål fra forskere om hvorfor ordninga med skattefritak bare gjelder USA, sier rådgiver Marit Svendsen ved NTNU international researcher support.Solveig Mikkelsen
Siden 1949 har vitenskapelig ansatte nytt godt av den lukrative skatteavtalen med USA. Norske gjesteforskere ved amerikanske universitet og forskningsinstitusjoner har ikke behøvd å betale skatt, verken til USA eller Norge. Det eneste de må trekke fra lønna, er folketrygdavgifta på 7.8 prosent, og en eventuell toppskatt for de høyest lønte.
NTNUs nylig vedtatte handlingsplan for internasjonalt samarbeid gir klar beskjed: “Samarbeidet med Kina gjøres til en hovedprioritet i internasjonal handlingsplan”. Samtidig slår den fast at alle NTNUs vitenskapelig ansatte skal ha faglige utenlandsopphold. Mer Kina, flere utenlandsopphold – hvorfor er det bare gjesteforskere i USA som skal ha skattefritak?
- Vi har fått spørsmål fra forskere om hvorfor ordninga med skattefritak bare gjelder USA, sier rådgiver Marit Svendsen ved NTNU international researcher support.
- Vi har foreslått overfor NFR/EURAXESS-nettverket at de bør jobbe politisk for å få til gunstige skatteordninger med andre land.
Skattegevinsten en magnet
En av forskerne som har gjort seg noen tanker om skattefritaket etter flere opphold i USA, er professor Tore Syversen ved Det medisinske fakultet:
- Jeg tror skattefritaket har ført til at flere forskere har reist til USA. Den skattemessige gevinsten har vært en magnet, også for meg. Noen forskere har nok foretrukket andre land hvis ikke skatteavtalen med USA var så god. Særlig for yngre akademikere er de økonomiske ordningene viktig. Det er dyrt å etablere seg i et annet land og mange må betale mye for barnas skolegang. Men det er naturligvis ikke bare privatøkonomiske grunner til at forskere velger USA: Universitetene der har gode fagmiljø og et bra opplegg for å ta imot gjesteforskere.
- Bør NTNU jobbe for at vi får samme skatteavtale med andre land?
- Det hadde vært interessant hvis EU hadde fått til like gunstige ordninger. Men å overbevise Finansdepartementet om at skattefritaket bør gjelde for alle land, ville bli en tøff jobb. Departementet ville sette foten ned. De er nok ikke særlig glade for skatteavtalen med USA heller, sier Syversen.
- Det NTNU kan gjøre, er å bidra med finansieringsordninger som gjør det enklere for den enkelte å reise ut. Vi må unngå at det blir så dyrt å oppholde seg utenlands at forskere velger å bli hjemme. NTNU har anledning til å bestemme hvor gode stipendbetingelsene skal være, og gjøre disse mer gunstige, sier han.
Flere til utlandet
Marit Svendsen og NIRS bistår enhetene når gjesteforskere kommer til NTNU, og når nordmenn skal ha forskertermin utenlands.
- Den nye internasjonale handlingsplanen har som delmål at alle vitenskapelig ansatte skal ha faglige utenlandsopphold og at planer for internasjonalisering skal være et kriterium i forbindelse med forskertermin, sier Svendsen.
- Da er det relevant å diskutere hvilke incentiver som skal til for å få flere til å reise til bestemte land. Vi jobber med å få en nøyaktig mobilitetsstatistikk, sier hun.
Inntrykket er at de fleste norske vitenskapelig ansatte drar på forskertermin til USA. De fleste utenlandske forskerne synes å komme fra Kina, Iran, Tyskland og Indonesia, viser tall fra phd-kandidater.
Også Forskerforbundet er opptatt av at det bør være noenlunde like økonomiske ordninger for forskerne som drar utenlands.
- Det skal ikke være slik at folk drar til USA på grunn av skattefritaket, mener hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen .
- NTNU sentralt bør sørge for at gjesteforskere som oppholder seg i andre land, bør få kompensasjon, mener han.
