Språket forandres av bygninger og klima

NTNU-forskere samarbeider med den verdensledende fonetikeren Ian Maddieson. Han har bygget en database med 415 språk, hvor flere av dem allerede er utdødd.

Jardar Eggesbø Abrahamsen (t.v) og Jacques Koreman (t.h) fra institutt for språk og litteratur ved NTNU diskuterte språkets utvikling med Ian Maddieson fra University of California, Berkeley, da sistnevnte gjestet Dragvoll for å fortelle om sin omfattende språkdatabase.
Publisert Sist oppdatert
23 personer møtte opp på Dragvoll for å høre den anerkjente fonetikeren Ian Maddieson fortelle om sin språkdatabase og hvordan språket vårt utvikles og tilpasses klima, miljø og topografi.

Maddieson sier til UA at talemåten vår forandres av at vi bor i byer.

I et foredrag for 23 tilhørere på HF-fakultetet onsdag ettermiddag fortalte han om hvordan miljø, klima og topografi påvirker språket vårt.

- Uttalelse er ikke nødvendigvis bare et ekko av språkets opprinnelse. Vi ser at dyr tilpasser seg miljøet de kommuniserer i, og det samme gjelder for mennesker. I åpne landskap bærer høyfrekvente toner bedre enn lavfrekvente, forklarer han.

Tilpasser lydene for å bli hørt

Den relativt hyppige tilflyttingen til byer de siste generasjonene vil få konsekvenser for nettopp dette, ifølge fonetikeren. Han sier vi stadig er omgitt av lavfrekvente lyder i byene, som for eksempel bilstøy, og at vi på sikt derfor vil få mer høyfrekvente toner i språket for å tilpasse oss utviklingen. Undersøkelser viser at byfugler allerede har tilpasset seg.

I historisk perspektiv viser databasen han har bygget opp at mennesket har utviklet språket etter både temperatur, nedbør og terreng. Lydene bærer forskjellig under forskjellige forhold. Globaliseringen bidrar til at språkforandringene skjer raskere. Et ferskt eksempel er hvordan «knirking» har funnet veien til norske tenåringsstemmebånd via media.

LES OGSÅ: Smalhans på HF

Forenkler språkopplæring på NTNU

Fonetiker Jacques Koreman ved Institutt for språk og litteratur forteller at Maddiesons database skal brukes til å utvikle program for språkopplæring ved NTNU. Koreman forklarer at den omfattende informasjonen om lyder, toner og uttrykk i forskjellige språk gjør det mulig å forstå hvilke utfordringer folk med forskjellig språkbakgrunn har for å lære et nytt språk.

- For meg som nederlender er det enkelte norske lyder og toner som er vanskelige, men for én fra et annet land kan det være noe helt annet, sier Koreman til UA.

Ifølge Koreman er Maddieson en verdensstjerne innen fonetikken.

- Alle fonetikere vet hvem han er. Det er stort å ha ham her på NTNU og at vi kan bruke databasen hans, sier han.

LES OGSÅ: Skal utdanne flere logopeder

Småspråk forsvinner hyppig

Maddieson forteller at motivasjonen for å bygge opp databasen handler om å skape et forskningsgrunnlag før det er for sent. Han mener at om vi bare hopper en generasjon frem i tid, vil så mange av verdens språk ha forsvunnet at grunnlaget er kraftig svekket. Han viser til Tanzania hvor swahili er blitt det offentlige språket og sier dette går på bekostning av lokale språk.

- Barna lærer ikke de lokale språkene, men kan forstå hva foreldrene sier. Når foreldrene dør, forsvinner språkene med dem. Slik er det mange steder i verden, og veldig mange språk har allerede forsvunnet. Jeg startet oppbyggingen av databasen på 80-tallet, og en stor del av språkene er det ingen som snakker lengre, sier han.

Fordeler med et verdensspråk

Selv om Maddieson synes det er svært viktig å dokumentere så mange språk som mulig, vedgår han at det hadde hatt praktiske fordeler om alle hadde snakket samme språk. Likevel er mye historie og kultur forankret i lokale språk.

- Man kan oversette så mye man vil, men det blir ikke det samme som å tolke for eksempel et litterært verk på originalspråket. Dessuten stimuleres vi av å oppleve nye kulturer og språk når vi reiser. Hvis alle snakker likt, forsvinner mye av dette, sier han.

LES OGSÅ: - Humanister må gå i krigen for småfagene
LES OGSÅ: Rødt lys for småfagene
LES OGSÅ: 1 av 2 studieprogram under sperregrensen

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.