Tre råd til deg som studerer humaniora

Hvert tredje år utføres en kandidatundersøkelse som viser hvor studentene blir av når de er ferdige med studiene. Det er alltid interessant lesning.

NTNU-studenter får raskest jobb etter studiene

Velger med hjertet

Humaniorakandidatene skiller seg ut fra teknologikandidater og andre kandidater på flere måter.

I undersøkelsen svarer mange at de valgte studiet ut fra interesse. Du som har studert humaniorafag er gjennomsnittlig mindre opptatt av hva du skal gjøre etter endt studium enn andre kandidater, og mer opptatt av selve studiefaget.

For dem som går profesjonsutdanninger som ingeniør, lege, psykolog, sykepleier eller helse- og sosialfag, er yrket så godt som forhåndsdefinert.

Kandidatene fra humaniora har gjerne en litt annen vei inn i yrkeslivet, hvor du gjerne får prøvd ut litt forskjellig på veien.

Det er ikke nødvendigvis dumt!

Her er tre tydelige funn fra Kandidatundersøkelsen som også kan fungere som gode råd på veien.

1. Engasjer deg i utenomfaglige aktiviteter

Mange studenter har deltidsjobber. Hvis du virkelig liker faget: Prøv å manøvrere deg inn i en deltidsjobb, et verv eller frivillig arbeid som kompletterer det du studerer. Det kan være i studentmediene, Studentersamfundets interne teater eller filmklubben.

Det gir svært verdifull læring – og det er faktisk det som kan få deg ut i en jobb du liker.

Kandidatundersøkelsen viser følgende: 54 prosent oppgir at de har samme arbeidsgiver som før endt utdanning, 10 prosent av disse har skiftet stilling hos arbeidsgiver.

33 prosent har skiftet arbeidsgiver etter endt utdanning.

En viktig ting å merke seg, er at de kandidatene som beholdt jobben de hadde fra før de fullførte studiene eller som fikk tilbud om jobb før de fullførte studiene, vurderer i størst grad utdanningen som relevant for arbeidet. 

2. Kjenn din verdi i møte med kunstig intelligens

Mange av kandidatene våre ser ikke nødvendigvis hvor relevant utdanningen er for den jobben de får.

Det tar litt tid før du skjønner det: Du som har studert litteratur, filosofi, historie, nordisk og andre språkfag, har et helt annet språklig nivå både skriftlig og muntlig enn de fleste rundt deg.

Dette er en superkraft som kan brukes til nesten alt.

Du har opparbeidet deg en unik evne til å lese store mengder tekst og få essensen ut av denne. Du kan kildekritikk. Du har en presisjon og formidlingsevne de fleste kan drømme om å oppnå, og som kunstig intelligens neppe kan gjenskape.

Språkmodeller kan ikke fungere som lærere, skjønnlitterære forfattere, forlagsredaktører, eller kommunikasjonsrådgivere, selv om de fungerer utmerket som assistenter og støtteverktøy.

De siste årene har språkmodeller forenklet tekstarbeid, oversettelsesarbeid, rapportskriving – og skolearbeid. Kunstig intelligens produserer også musikk, bilder og film på kommando, men det mangler en menneskelig touch.

Du som spiller på andre humaniorastrenger, har også superkrefter – i å unikt speile samtiden. Hva står igjen når tiden går? Diktet, musikken, dramaet og kunsten.

Der endeløs scrolling tar fra oss tanker og tid, fyller bøker, musikk, teater, film og andre kunstformer oss med innsikt og opplevelser som gjør oss til hele mennesker.

Ytring

Læringsteknologi ved NTNU: Fire harde sannheter vi må være oppmerksomme på

3. En master gir deg flere muligheter

Mastersjuken, sa du? Ja, den gjelder nok også her. Kandidatundersøkelsen viser at de som tar master, både kommer lettere i jobb, får en jobb de trives med og at de også i større grad ser relevansen i utdanningen de har tatt.

76 prosent med master er i jobb, mot 37 prosent med bachelor – mange med fullført bachelor studerer videre. 77 prosent av masterkandidatetene er svært tilfreds eller tilfreds med jobben. Blant bachelor-kandidatene er tallet 72 prosent.

Humaniorafag er modningsfag.

Masteren er et arbeid som krever tid og tålmodighet, oppturer og nedturer, flikking og frustrasjon. Den gir deg kompetanse i å planlegge og strukturere et større prosjekt, og trening i å skrive og formidle resultatene fra prosjektet. Det er nyttig i svært mange jobber. 

En fullført master gir en fantastisk mestringsfølelse. Det kan anbefales.

Kandidatundersøkelsen er altså en reklame for å ta master.

En litt mer kronglete rute

Å velge humanistiske fag er ikke motorveien til å bli headhuntet av et konsulentselskap med høy startlønn. 

Dette er utdanninger hvor du kan velge mange ulike veier og stier.

Du vil få et arbeidsliv og arbeidsdager fylt med mening når du etter noen stopp når fram til en destinasjon som føles riktig for deg.

Til slutt: De jobbene du kan gjøre, er svært viktige for samfunnet. Du skal kanskje ikke bygge hus og broer, redde liv på sykehuset eller utvikle ny teknologi. Men du skal bruke din kunnskap til å forme et samfunn med rom for mangfold, kunst og opplevelser, og hvor vi bruker teknologien til det beste for samfunnet:

Gi vei og bro til det som faktisk gjør oss til mennesker: Språk, tanker, historie, tekst og komplekse følelser.