Vil la universitetene selv bestemme studieavgiften

Merk: Tidligere hadde Aftenposten meldt at regjeringen ønsker å fjerne skolepengene. Det riktige er at utdanningsinstitusjonene selv kan velge hva de skal ta, men at de ikke kan ta ingenting. 

Krav om skolepenger for disse studentene ble innført da Ola Borten Moe (Sp) var forsknings- og høyere utdanningsminister, men nå vil regjeringen gjøre det billigere, skriver Aftenposten.

- Etter innføringen av studieavgift har antallet nye studenter fra utenfor EØS, falt kraftig, anslått til rundt 80 prosent, sier nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Forslaget går ut på at studiestedene selv kan velge hvor mye de kan ta betalt for studenter fra utenfor EØS og Sveits, men de må ta noe betalt. Det nåværende kravet går ut på at studieavgiften minst skal dekke det studenten koster institusjonen.

NTNU: - Svært gledelig

Målet er at studiestedene skal få bestemme mer selv, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det for de positiv respons på fra NTNUs prorektor for utdanning Marit Reitan fra.

- Vi synes at det svært gledelig at Arbeiderpartiet nå ønsker å fjerne det lovfestede kravet om at studieavgiften skal være kostnadsdekkende for studenter utenfor EU/EØS, forklarer hun. 

Universitetet er et av flere som mistet mange studenter fra de aktuelle landene etter studieavgiften ble innført.

- For NTNU som internasjonalt universitet er det svært viktig legge til rette for å rekruttere studenter fra hele verden. Vi ser fram til den politiske behandlingen av saken og nærmere detaljer om innholdet i lovendringen hvis den blir vedtatt av Stortinget før vi kan ta stilling til konsekvensene for NTNU.

- Tilbake mot der vi var

Oddbjørn Bruland er professor i vassdragsteknikk og ansvarlig for det internasjonale masterprogrammet Hydropower development ved NTNU. Han er positiv til at det nå kan bli mulig for universitetet å senke studieavgiften.

- Det er spennende. Nå er vi på vei tilbake der vi var, sier han til Universitetsavisa tirsdag formiddag.

Program kan stå tomme ved studiestart

- Dette åpner muligheten for at studenter utenfor EU kan komme hit igjen dersom NTNU ønsker å legger til rette for det, utdyper han.

For Bruland hadde det beste scenarioet vært å ikke hatt en studieavgift. På masterprogrammet deres i vannkraft fikk innføringen av avgiften i 2023 alvorlige konsekvenser for antall studenter som søkte og ble tatt opp til studiet.

Krever lovendring

Ifølge Aasland ønsker regjeringen å bygge ned barrierene for samarbeid for studenter og forskere.

- Prinsipielt og praktisk mener jeg det er et gode at utenlandske studenter og forskere kommer til Norge. All erfaring tilsier det, sier hun.

Forslaget krever en lovendring vedtatt i Stortinget. Derfor er det usikkert når og om det blir gjennomført.

Regjeringen ønsker også å fjerne kravet om norskkompetanse for internasjonale forskere, og senke kravet om hvor mye penger på konto utenlandske doktorgradsstipendiater må ha. Disse forslagene krever ikke noen lovendring og blir derfor gjennomført umiddelbart.

Jubelscener foran Hovedbygget

Jojo-politikk

Bruland gir uttrykk for at situasjonen oppleves uoversiktlig. Det at regjeringen nå snur delvis er ikke noe han synes oppveier for slik situasjonen har vært de siste årene.

- Vi trenger forutsigbarhet. Slik fram-og-tilbake-politikk gjør det vanskelig for oss å planlegge. I det ene øyeblikket slår de beina under det systemet som vi har, og i det neste går de tilbake til slik det var før. Det fungerer dårlig å drive med jojo-politikk i vår sektor, sier han.

Bruland tror det vil bli synlig allerede på søkerlista til høsten om forslaget går igjennom, og avgiften blir lav nok. Han synes det blir interessant å følge med.

- Den nyheten kommer til å spre seg fort. Vi har mange tidligere studenter fra både Afrika og Asia som følger med på hva vi legger ut av informasjon.

Helene var den eneste som møtte til studiestart

- Bra med et spark i ræva

Til tross for en usikker tid for programmet de siste årene, har det ikke vært så galt at det ikke har vært godt for noe.

- Vi fikk oss et spark i ræva for å gjøre studieprogrammet bedre. Den siste tiden har vi forsøkt å gjøre studiet mer attraktivt for norske og europeiske studenter. Vi har allerede sett en økning i interessen blant de norske, forteller Bruland.

Videre forteller han at de enda ikke har kommet helt i mål med å øke interessen fra studenter innenfor EU. Likevel ser de et potensial i denne gruppen.

- Vi ser ingen grunn til å slutte med å markedsføre oss mot den gruppen. Den jobben vi har gjort med å styrke programmet har allerede gitt studentene flere muligheter, sier Bruland.

- Det er bra med et spark i ræva av og til, men ikke så hardt at du faller utenfor stupet, konkluderer han.

NSO: - Må fjernes helt

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at regjeringen nå retter opp et stort feilsteg for Norge som kunnskapsnasjon.

- Senterpartiets utdanningspolitikk, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak til NTB.

Hun sier at internasjonale perspektiver er helt nødvendig for at norsk utdanning og forskning skal være i verdensklasse, men understreker samtidig at NSO mener at kravet om skolepenger må fjernes helt.