Ytring

Rektor beklager overfor det sørsamiske folket. Men hva er veien videre?

Vi oppfordrer rektor til å starte et konkret utredningsprosjekt for å besvare hvordan NTNU gjennom et bredt spekter av tiltak og aktiviteter best kan styrke nasjonale minoriteters posisjon i Norge.

NTNUs hovedbygning, for anledningen redigert av innleggsforfatter med samisk flagg og tilhørene samisk NTNU-skilt.
NTNUs hovedbygning, for anledningen redigert av innleggsforfatter med samisk flagg og tilhørene samisk NTNU-skilt.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Forrige uke kunne vi lese at Anne Borg, som rektor ved NTNU, har bedt det sørsamiske folk om unnskyldning for historieskrivingen ved vårt eget universitet. Hun innrømmer at dette var et sterkt bidrag til usynliggjøring av samisk tilstedeværelse i sørsamiske områder. «Vi tar lærdom fra vår egen historie og vi skal jobbe fram et nytt kunnskapsgrunnlag,» sa rektor i sin tale ved anledningen. Hun anerkjente også at NTNU har et ansvar for å oppfylle grunnlovens intensjon om vern og utvikling av samiske språk, kultur og samfunnsliv. 

Denne beklagelsen kan være et sterkt og viktig signal om vilje til forsoning. Men det betinger at beklagelsen følges opp av konkret handling, i motsatt fall vil denne beklagelsen bare føye spott til skade.

I dette innlegget legger vi fram tre eksplisitte tiltak for hvordan rektors ektefølte unnskyldning kan omsettes til en konstruktiv strategi, konkret handling, og på sikt bidra til forsoning. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Universitetenes rolle i fornorskningen

Våre universiteter har spilt en vesentlig rolle i fornorskningen av samiske, kvenske og skogfinske minoriteter, noe som er en gjentagende observasjon bl.a. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Birgitta Fossum, museumsbestyrer ved ved Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter og mottager for rektors unnskyldning, sier at det er nå arbeidet starter. Dette bør være en sterk ansporing for NTNU til å vise handlekraft. Å sette fart og kraft bak forsoningsarbeidet vil gi troverdighet til rektors beklagelse og anerkjennelse av ansvar. Når rektor forplikter seg til å bygge et nytt kunnskapsgrunnlag, må det også lages en handlingsplan for hvordan denne kunnskapen skal bygges. 

Språkpolitikk som første punkt på handlingsplanen 

Sist uke ble vi minnet på NTNUs språkpolitiske utvalg og deres pågående arbeid med språkpolitiske tiltak for vårt universitet. Ansvar for språk og språkutvikling er et av hovedpunktene i forsoningskommisjonens rapport, og det er i høyeste grad en arena der NTNU kan og absolutt bør spille en aktiv part i forsoningsarbeidet. Det fremstår også (sammen med historie) som en naturlig plass å starte rektors lovede oppbygging av et nytt kunnskapsgrunnlag. 

Det språkpolitiske utvalget skal sikre at NTNU oppfyller sitt ansvar for språkloven. Da passer det godt å minne utvalget og rektor på hvilke språk som er nevnt i denne loven. Loven beskriver det offentliges ansvar for nynorsk og bokmål med de samme ord som for de samiske språkene. Formålet med loven er å sikre at offentlige institusjoner, som NTNU, tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk. De skal også bruke, utvikle og styrke samiske språk. 

Videre skal offentlige enheter ta ansvar for å verne og fremme kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. Sannhets- og forsoningskommisjonen peker i tillegg på skogfinsk og kvensk som norske minoritetsspråk, der offentlige institusjoner må spille en konstruktiv rolle i å verne og videreutvikle også disse.

En helhetlig språkpolitikk for NTNU

I lys av rektors nylige unnskyldning til det sørsamiske folk må det være en ren glipp at de språkpolitiske retningslinjene ved NTNU kun nevner bokmål og nynorsk (og helst i opposisjon til engelsk), men ikke med et ord viser til andre nasjonale språk, for eksempel sørsamisk. 

Vi foreslår tre konkrete tiltak som kan implementeres umiddelbart, som er godt egnet til å demonstrere rektors vilje til handling overfor det sørsamiske folk, og som forplikter NTNU til å ta en aktiv part i forsoning med de nasjonale minoritetene. 

Først må de språkpolitiske retningslinjer og mandatet for det språkpolitiske utvalg anerkjenne alle språk i Norge, slik det også er gitt i språkloven. 

Mange av de språkpolitiske føringene står godt slik de er, om man med benevnelsen «norsk språk» har et uttalt mål om å likebehandle alle språkene som nevnes i Språkloven. I en tydeliggjøring av dette kan «norsk språk» erstattes med «norske språk». Relevante språk er da også de samiske språkene, i tillegg til romani, romanes, kvensk, skogfinsk og norsk tegnspråk. En slik presisering i mandatet sørger for god forankring av det arbeidet som skal gjennomføres frem til 2026 og sikrer utvalget en inkluderende og forsonende inngang. 

Deretter må det språkpolitiske utvalget utvides. Der det i dag kreves at minst ett medlem har et annet førstespråk enn norsk, foreslår vi et tillegg i kravet til utvalgets sammensetning, slik at minst ett av medlemmene også skal ha språklig tilknytning til et nasjonalt minoritetsspråk. 

NTNU som lingvistisk landskap: Synlighet og skilting på samisk 

Som tredje punkt vil vi be utvalget i sitt arbeid for 2024 begynne utredningen av det utmerkede forslaget som Studenttinget ved NTNU la fram som del av en resolusjon 24. april 2019 (Jf. studentenes utmerkede rapport «Samiske perspektiver i NTNUs emner)»: «NTNU i Trondheim skal skilte på sørsamisk, i tillegg til norsk, på campusene sine.»

NTNU har allerede et sørsamisk navn, hva med å rett og slett begynne å bruke det, i skilting, men også i alle NTNUs maler og presentasjoner? Dette ville være et kraftfullt og synlig signal om NTNUs vilje til ansvar for det sørsamiske språket. 

En dypere forsoningsprosess

Når Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport peker på et generelt behov for økt kulturforståelse og aksept for nasjonale minoriteter i samfunnet er dette relevant for NTNU på svært mange måter. Det har betydning for forskning og utdanning innenfor språk, helse, undervisning, teknologi, kulturuttrykk, samfunnsplanlegging og infrastruktur, for å nevne noen. 

Vi oppfordrer rektor til å starte et konkret utredningsprosjekt for å besvare hvordan NTNU gjennom et bredt spekter av tiltak og aktiviteter best kan styrke nasjonale minoriteters posisjon i Norge.

Dette vil være et naturlig, betydningsfullt steg for den forsoningen rektor Anne Borg startet da hun ba om unnskyldning til det sørsamiske folket.