Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.
Jeg har mistet troen på selve systemet, skriver italienske Mauro Ferrari, som er ekspert på nanoteknologi. 
        
            (Foto: Thijs ter Haar/Wikimedia Commons)

Jeg har mistet troen på selve systemet, skriver italienske Mauro Ferrari, som er ekspert på nanoteknologi.  Foto: Thijs ter Haar/Wikimedia Commons

Artikkelen er oppdatert for å få fram flere versjoner av saken, blant annet at han på forhånd var bedt om å trekke seg.

ERC er unionens øverste vitenskapelige organisasjon. Ferrari ble leder 1. januar, men nå går han av med umiddelbar virkning, opplyste en talskvinne for EU-kommisjonen onsdag.

Ferrari har rettet flengende kritikk mot EUs respons på koronautbruddet. Han mener at samarbeidet mellom de ulike EU-institusjonene er altfor dårlig, og har uttrykt stor skuffelse over de mange institusjonelle og politiske hindringene som har gjort det vanskelig å etablere en vitenskapelig basert plan for å bekjempe koronautbruddet.

Nyheten ble først kjent i Financial Times, som har publisert et innlegg fra Ferrari der han begrunner sin avgang.

– Jeg har sett nok av både styringen av forskningen og den politiske virksomheten i EU. Jeg har mistet troen på selve systemet, skriver italienske Ferrari, som er ekspert på nanoteknologi.

Misfornøyd med Ferrari

Ferrari har imidlertid vært en omstridt leder for European Research Council. Den 27. mars ba alle medlemmene av ERCs vitenskapelige råd Ferrari om å trekke seg som president, skriver ERC i ei pressemelding utformet som et svar på Ferraris avgang og kritikk.

Der skriver det at det var fire grunner til at Ferrari ble bedt om å gå av.

* Han har ikke vist forståelse for ERCs eksistensberettigelse, som en støttespiller for fremragende, spisset forskning.

* Han har vist manglende engasjement for ERC. Han har ikke deltatt på møter, oppholdt seg mye i USA og gjort en dårlig jobb med å forsvare ERC.

* Han skal ha brukt tid på å reklamere for sine egne ideer uten å konsultere det vitenskapelige rådet.

* Hans egne forskningsprosjekter og kommersielle interesser var så tidkrevende at det gikk ut over den jobben han kunne gjøre som president for ERC.

- Ikke rett person

Ferraris kritikk ble utløst av at han foreslo å etablere et spesialprogram for å bekjempe koronaviruset.

I et intervju med Khrono sier professor Eystein Jansen, som er en av  medlemmene av ERCs vitenskapelige råd, følgende om Ferraris kritikk:

— Det er et retorisk grep. Det var flere grunner til at han fikk mistillit fra Scientific Council. Det hander ikke om at han kom med et slikt forslag, men om måten han opererte på uten å holde resten informert og at han viste manglende engasjement for ERC. Det var rett og slett en dårlig match. Han var ikke rett person for ERC, slår Jansen fast.

ERC skriver i sin pressemelding:

«The Scientific Council wishes to clarify, in case of any doubt, that they absolutely endorse the view that scientific research will provide the best solutions to tackling pandemics, such as COVID-19.

Therefore, we regret Professor Ferrari's statement, which at best is economical with the truth

Det europeiske forskningsrådet er EUs organ for å forvalte midler til forskning utført innen unionen. ERC er en del av Horisont 2020.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.