Kryptologiprofessor tror «Smittestopp» blir permanent

FHI-appen Smittestopp vil trolig bli et permanent tiltak. Man risikerer en glidende utvikling mot overvåkning av typen vi finner i land som Kina, ifølge professor Kristian Gjøsteen.

- Jeg tror ingen, ikke her til lands i hvert fall, ville funnet på å installere en slik app i normale tider, sier Kristian Gjøsteen, professor ved institutt for matematiske fag (arkivfoto).
Publisert Sist oppdatert

- For hver gang du lar være å tenke på personvernet så gjør du det lettere neste gang.

Slik kan kryptologiprofessor Kristian Gjøsteens betenkeligheter i forhold til Folkehelsas app «Smittestopp» oppsummeres.

Applikasjonen tas nå i bruk i tre norske byer, deriblant Trondheim, som en foreløpig ordning. Etter hvert aktiveres funksjonen i hele landet.

Smittestopp, som er en sporingsordning som har til formål å kontrollere og følge spredningen av et virus i befolkningen, har på alle vis et godt formål. Problemet befinner seg litt lenger ned i gata.

Det blir litt i kategorien 'tar du den så tar du den'.

- Det er faktisk ganske viktig at vi både som enkeltpersoner og som befolkning hegner om personvern, sier Gjøsteen, som satt i det regjeringsoppnevnte Sårbarhetsutvalget. Han er i det daglige professor ved Institutt for matematiske fag.

- Må vite mer

To dataeksperter ved NTNU ventilerte sin skepsis mot FHIs app i et intervju i Universitetsavisa like før påske.

- Jeg må vite mer om denne appen før jeg avgjør om jeg eventuelt vil ta den i bruk for egen del, sa professor Staal A. Vinterbo ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, NTNU, i intervjuet med UA.

Også direktør for NTNU Digital, professor Torbjørn Svendsen, uttrykte skepsis.

- Man står overfor et valg mellom å lagre data sentralt eller å la dem ligge hos den enkelte bruker. Det bør være mulig å velge lokal lagring, sa han.

Globalt opprop

For kort tid siden gikk nær 300 eksperter på kryptologi og personvern fra 28 land verden rundt sammen i et opprop hvor de advarer mot faren forbundet med slik smittesporingsteknologi. Det gjelder i særlig grad den typen som FHI har tatt i bruk, hvor dataene lagres sentralt. Fra Norge har Kristian Gjøsteen signert oppropet.

Til Universitetsavisa forklarer Gjøsteen at han har forståelse for den ekstraordinære situasjonen alle land, også Norge, befinner seg i.

- Jeg tror ikke noen, ikke her til lands i hvert fall, ville funnet på å installere en slik app i normale tider. Nå gjør man det. Dermed går man inn på en «slippery slope» utvikling som peker fram mot omfattende overvåkning som den man ser i Kina, advarer kryptologiprofessoren.

Når er dette over?

- Men situasjonen er, som du sier, ekstraordinær? Kan man ikke se på Smittestopp som et enkeltstående tiltak som fjernes når dette er over?

- Men når er dette «over»? Ekspertisen forteller oss at covid-19 vil være i befolkningene i lang tid. Og hva hender siden? Går vi i møte en permanent pandemiberedskap? I så fall vil dette bli en app som skrus av og på etter behov, sier Gjøsteen.

Trass motforestillinger har han likevel selv nå valgt å installere og aktivere Smittestopp.

- Ja, jeg har installert appen, selv om den ikke er perfekt. Jeg kan alltids ta den bort senere.

Tillit

Til NRK svarer Folkehelsas områdedirektør Gun Peggy Knudsen at Smittestopp er utviklet spesifikt for norske forhold.
- Den baserer seg på tilliten mellom borgere og stat i Norge. Bakgrunnen er de svært inngripende tiltakene vi har i samfunnet i dag, og appen er ett av flere tiltak som kan hjelpe oss i å håndtere krisen, sier Knudsen til NRK.

I UA-intervjuet før påske kommenterer professor Vinterbo tillitsaspektet slik:

- Det er kostbart å feile. Om man velger en løsning som fordrer en grad av tillit fra befolkningen som man ikke får, er det nettopp det man kommer til å gjøre.