Talkshow-vert Bjørn Vatne ble overrasket over den store interessen for det som egentlig er tungt vitenskapelig stoff. Utover våren fortsetter han å servere en god blanding av humor, musikk og kunnskap sammen med forskere fra ulike miljøer.
NTNU-forskere er med på å skape en populær møteplass. Først ut var PHD-kandidat Lena Vatne Bjørlo. Hun møtte et publikum på nesten 200 personer som ville høre om kunstig intelligens.Foto: Frode Berg
Et utsolgt, populærvitenskapelig talkshow om kunstig intelligens. Det opplevde publikum på Parken Kulturhus i Ålesund en vanlig tirsdagskveld i februar. De fikk servert en lett blanding av humor, musikk og kunstig intelligens. KI vil påvirke hverdagen til oss alle de neste årene.
Det var doktorgradskandidat Lena Vatne Bjørlo, medisinsk fysiker Endre Grøvik, dosent Ottar Osen og førsteamanuensis Erlend Magnus Coates som hadde fått den vanskelige oppgaven å forklare hvordan KI kommer til å forandre livene våre. 200 par menneske-ører lyttet intenst både til forskerne, til 'KI-musikk' med artisten Lena Nymark og en video av Manuela Hofer som også var laget ved hjelp av kunstig intelligens.
Tatt på senga
- Jeg ble helt tatt på senga av den store interessen for såpass tungt stoff. Her snakket vi til et publikum som virkelig var opptatt av å lære noe om et viktig tema. Folk trenger noe å gruble over. Vi har tydeligvis behov for å snakke om ordentlige ting, sier han som ledet samtalene denne kvelden, journalist og forfatter Bjørn Vatne.
Publikum i salen belønnet forskerne med en kraftig applaus etter en grundig, men lett forståelig innføring i utfordringene rundt kunstig intelligens.Foto: Frode Berg
Vatne mener at dette blir noe helt annet enn å sette seg ned for å se videoer på You Tube.
- Foran dataskjermen eller telefonen mangler du den fysiske kontakten med andre mennesker. Tilbakemeldingene jeg har fått tyder på at folk har lært noe på en underholdende måte. For meg er det også viktig at det er folk fra NTNU som bidrar med sin kunnskap. NTNU er en nøytral aktør som ikke representerer spesielle næringsinteresser, sier Bjørn Vatne. Han er nå i gang med å planlegge neste talkshow.
Det er flere som samarbeider om bidragene til talkshowet "Påfyll". I tillegg til NTNU i Ålesund er det Møreforsking, Sintef, Helse Møre og Romsdal, Atlanterhavsparken Vitensenter og Ålesund kommune som sitter i programrådet.
Mange aktører påpeker hvor viktig det er med god forskningsformidling. Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar og skal være med på å gjøre forskning tilgjengelig, relevant og interessant for ulike grupper i samfunnet.
Forskningsrådet står blant annet bak Forskningsdagene som er en av Europas største forskningsfestivaler. Festivalen arrangeres hver år og har alt fra åpne laboratorium til debatter, forsker-standup, foredrag og konkurranser.
Det var fire NTNU-forskere som var valgt ut til å fortelle om kunstig intelligens på en måte som alle kunne forstå: I sofaen (fra venstre): medisinsk fysiker Endre Grøvik, doktorgradskandidat Lena Vatne Bjørlo, førsteamanuensis Erlend Magnus Coates og dosent Ottar Osen.Foto: Frode Berg
- Inspirerende og lærerikt
Første forsker i sofaen hos talkshow-vert Bjørn Vatne var altså Ph.D-kandidat ved NTNU, Lena Vatne Bjørlo. De to på scenen klarte på en god måte å formidle vanskelig stoff til et topp motivert publikum. Applausen satt løst og Bjørlo har fått gode tilbakemeldinger.
- De jeg har snakket med sier at dette var en positiv opplevelse. Folk har tydeligvis fått verdifull informasjon om et viktig tema, sier Lena Vatne Bjørlo til Universitetsavisa. Hun har ingenting imot å gjenta dette dersom det skulle bli aktuelt en gang seinere.
- Forskningsformidling er en viktig del av jobben vår. Det er helt nødvendig for oss å få forskningsresultatene ut til publikum.
"Tenk før du snakker"
Hjernen er rigget for historier, sier forfatter Jo RøislienFoto: Magne Risnes
I fjor høst kom boken "Tenk før du snakker". Her presenterer professor Jo Røislien det han kaller en forskningsbasert sjekkliste for effektiv formidling. Røislien sier at utfordringen med å formidle fakta og vitenskapelige funn er at hjernen ikke er utviklet for å ta til seg informasjon på den formen.
- Hjernen er rigget for historier og ikke enkeltstående biter med faktainformasjon. Det er derfor du sliter med å huske årstall og kongerekka, samme hvor mye du pugger, mens du husker historien om hvordan bestevennen din traff kjæresten sin etter bare å ha blitt fortalt det én gang, sier Røislien i en artikkel på nettsidene til Universitetet i Stavanger.
Disse kommunikasjonsutfordringene er det mange som må takle de neste månedene. Flere forskere og andre fagfolk skal møte Bjørn Vatne til samtaler om viktige tema. Neste mulighet for påfyll blir 19. mars. Da blir tema "Framtidas mat og hvorfor du kommer til å spise den". Det er planlagt enda et Påfyll-arrangement i vår og tre til høsten.
