Hvordan kan universitetene løse den samiske lærerkrisa?

8. september er det både Stortings- og Sametingsvalg. Språkrevitalisering er en prioritert sak for et flertall av partiene som stiller til Sametingsvalget. Det er i dag akutt mangel på lærere som kan undervise i samiske språk. Det gjelder i grunnskolen, ungdomsskolen, videregående og voksenopplæring for foreldre og andre, og i alle samiske språk.

I år starter kun én student ved sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet. Det betyr i praksis at vi kun får én ny lærer om fem år – for å møte et enormt nasjonalt behov. Situasjonen krever at vi tenker nytt om hvordan vi skal utdanne lærere og øke lærerkapasiteten i samiske språk. Dette er ikke noe Sametinget løser alene. Skal vi øke antallet lærere er Sametinget avhengig av et aktivt og konstruktivt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet.

Her er fem løsninger hvordan høyere utdanning kan øke antall lærere med kompetanse i de nasjonale samiske språkene; nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk:

1. Videreutdanning for lærere. Tilby målrettede videreutdanningskurs i samiske språk til lærere som allerede kan ett av språkene, men ikke har det i fagkretsen. Tilsvarende kurs finnes for andre språk, men i liten grad for samisk. Med 30 studiepoeng (barneskole) eller 60 studiepoeng (ungdomsskole/videregående) kan de kvalifisere seg. Dette trenger ikke ta lang tid. Tretti studiepoeng kan tas på deltid i løpet av ett år.

2. Kombinert lærerutdanning. La lærerstudenter som ønsker samisk kompetanse flytte mellom institusjoner. I dag må alle studenter følge samisk grunnskolelærerutdanning innenfor ett enkelt lærested. Vi foreslår å gjøre det mulig å kombinere studiesteder og slik få inn samisk språk i egen grad. For eksempel å studere sørsamisk ved Nord universitet i ett år, og ta resten av utdanningen ved NTNU, eller motsatt. Dette gjør samiskutdanningen mer attraktiv.

3. Diplomordninger. Innfør en kort, nettbasert diplomutdanning i språkdidaktikk for voksne som behersker et samisk språk, men ikke har lærerbakgrunn. Andre land, f.eks. Irland, har en slik ordning, der de raskt økte antallet undervisere for voksne i irsk. Korte diplom- eller videreutdanningsordninger kan tilbys der folk bor, sammen med oppfølgingsmøter og veiledning.

4. Samisk i alle studier. Gi mulighet til å velge emner i samisk språk i alle høyere utdanninger. Det er et økende behov for samisk språkkompetanse i samfunnet, det gjelder i offentlig forvaltning, helse, og tekniske fag. Det er ingen grunn til at studieplaner skal stå i veien for at studenter følger emner i samisk og får de godkjent i studiet sitt, for eksempel i ingeniørutdanningene.

5. Grunnkurs i samiske språk. Tilby grunnkurs i samisk for folk i jobb, både lærere og andre. For å få flere kvalifisert til lærerutdanning og andre offentlige behov må vi heve antall språkbrukere. Dette krever kurs på lavere nivå, tilpasset folk i jobb. De lokale språksentrene kan utvikles videre, gjerne sammen med arbeidsgivere som trenger viktig språkkompetanse, for eksempel i det offentlige. Arbeidsgivere kan også bidra ved å legge til rette for at ansatte får tid til språkkurs innenfor sin arbeidstid.

De siste årene har det vært en voldsom vekst i interesse for samisk undervisning, med åpning av nye språksentre og økende antall elever i grunnskole og videregående med språkopplæring i samiske språk. Svært mange av disse bor utenfor de tradisjonelt samiske områdene. Å utvikle og styrke de samiske språkene er et ansvar som gjelder i hele landet. Da trenger vi flere og mer fleksible tilbud enn det vi har i dag, vi trenger lærere over hele landet, og vi trenger institusjoner som er dette ansvaret bevisst.

Det samiske samfunnet trenger at også tradisjonelt «norske» utdanningsinstitusjoner tar utfordringen og jobber sammen med Sametinget og Kunnskapsdepartement. Bare slik kan vi løse den samiske lærerkrisen.