"Ineffektiv læring" - svar fra Mads Nygård

Kommentar til: “Vil ha slutt på ineffektiv læring”

Det er leit hvis Studenttingslederen oppfatter at undertegnede, FUS og teknologiutdanningene er kritisk til nye undervisningsformer. FUS sin hovedoppgave er å koordinere og kvalitetssikre NTNUs Siv.ing.-utdanning på tvers av fire teknologifakultet. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre utdanningen og undervisningen og er i utgangspunktet positive til alle nye innspill. Vi prioriterer arbeidet med nye lærings- og vurderingsformer høyt. Kvalifikasjons-rammeverket og styrket faglig bruk av IKT bidrar også til dette, mye basert på de samme argumentene hun bruker. Der er vi egentlig veldig enige – også når det gjelder å få mest mulig læring ut av tid brukt.

Siv.ing.-utdanningen er i kontinuerlig utvikling. Noen nye tiltak fra de senere år er:

• TeknoStart gir en innføring i bruk av matematikk i ingeniørfag bl.a. v.hj.a et prosjektarbeid i team.
• Dette trigget etterhvert tilsvarende opplegg ved andre studier på NTNU
• ExFac-emnene legger vekt på innføring i valgt fagområde - mange med PBL-aktige aktiviteter
• Eksperter-i-Team har fokus på samarbeidslæring og -trening.
• Dette har senere blitt overtatt også av andre studier ved NTNU
• Fordypningsprosjektet i 9.semester er lagt opp etter PBL-prinsipper – likeledes flere mindre prosjektarbeider gjennom studiet
• TiltaksUkene ble introdusert for å gi tid til fordypning og kompletterende aktiviteter midt i vårsemesteret
• IVT har restrukturert flere av sine studieprogram og introdusert fagstrenger over flere semestre for å understreke sammenheng og progresjon – mange med PBL-orientering
• IME restrukturerer akkurat nå sine studieprogrammer innen IKT etter innovative prinsipper i prosjektet “Fremtidens IKT-studier” og arbeider i et eget delprosjekt kalt “Utdanningskvalitet” bl.a. med utvikling av varierte undervisningsformer og spredning av beste praksis

Så Siv.ing.-studiene er langt fra bare forelesninger og øvinger, og det har allerede mange PBL-orienteringer som Studenttingslederen etterlyser. Ved et studiebesøk for en stund siden på Universitetet i Aalborg, som er kjent for sin PBL, fant vi store likheter med opplegg ved NTNU, selv om vi ikke alltid kaller det PBL.

Det er alltid rom for forbedringer, og i de fleste fagmiljøer arbeides det aktivt med å forbedre undervisningsmetoder for Siv.ing.-studiene. Ulike emner gir ulike behov og muligheter for valg av lærings- og vurderingsformer. Dagens metoder har gitt gode kandidater, og endringer må evalueres i forhold til kvalitetsforbedring. Det er mange hensyn å ta.

Vi er helt enig om PBL-metodens positive verdi. Men å lære matematikk etter PBL-metoden er ikke åpenbart enkelt. Og et helt gjennomført PBL-opplegg synes ikke å være det som virker best i teknologistudiene gitt våre ressurser. Vi har prøvd dette i noen studieprogram med blandete resultater. Resultatet finner vi igjen hos utenlandske universiteter som har prøvd det i utstrakt grad for teknologistudier. Etterhvert er de på vei tilbake til mer kombinerte metoder der bolker av emner og noen mindre emner baseres på PBL. Hos oss er det nærliggende med PBL knyttet til laboratorieoppgaver og -prosjekter. Imidlertid er dette med aktiv dialog mellom student og faglærer veldig viktig, og der kan en f.eks. benytte seg av å legge ut notater digitalt i forkant av en forelesning og dermed kunne gjøre forelesningstimene til gode diskusjonsfora mellom studenter og lærer. Dette er igjen lettere for mindre emner enn for de store. Mulighetene er mange og fagmiljøene er søkende.

Siv.ing.-studiet vårt omfatter ca. 7500 studenter og ca. 1000 emner. Både dimensjonene og mangfoldet skaper utfordringer ved tilpasninger og omlegginger. Slikt tar tid, og det krever store ressurser både i form av mennesker, rom og utstyr. Selv det gode opplegget ved NTNUs Medisinstudium, som omfatter langt færre studenter og emner, måtte bygges opp over mange år. FUS er likevel hele tiden på jakt etter forbedringer – også innen alternative lærings- og vurderingsformer. Og fagmiljøene følger opp; i IMEs omtalte prosjekt “Fremtidens IKT-studier” lufter en innovative forslag til hvordan læringen kan styrkes og vurderer didaktisk forskning knyttet til hva som virker.

Studenttingslederen hevder at det må være opp til studentene å velge hvilke undervisningsmetoder de ønsker å bruke. Det virker rart at de som forsker og underviser ikke skal ha noe å si på det området. Dialog om hva som virker og hva som ikke virker er bra, men skulle det være opp til studentene alene å bestemme?

Hun mener videre at det bør være så lite obligatorisk opplegg som mulig. Da kvalitetsreformen ble innført, tok man inn mye av Siv.ing.-modellen – med et strukturert studium og ulike obligatoriske aktiviteter. Så da må den vel ha en del for seg – spesielt når studiet skal gjennomføres innenfor realistiske tidsrammer?

Hun kommenterer også at dagens obligatoriske aktiviteter har svakheter gjennom mangelfulle tilbakemeldinger. Det er uheldig, og FUS og fagmiljøene jobber med å bedre på dette. Kok av øvinger er en annen stor utfordring. LAOS-opplegget er bare ett tiltak som er ment å gjøre øvingsassistentene bedre i sitt arbeid, og forbedret bruk av referansegrupper er ment å bidra til bedre erfaringsoverføring fra år til år.

Det vises endelig til Prorektor sin blogg hvor det oppfordres til å samle gode eksempler på undervisning og læring i en felles idébank. Dette synes vi er et flott initiativ, og det støtter vi fullt ut. Det er da også fint å se at det spennende utviklingsprosjektet det der vises til, fra Elektronikk, tilhører et Siv.ing.-studium.

Vi er uansett helt enig med studentene i viktigheten av å finne fram til de mest optimale undervisningsmetodene gitt våre ressurser. Vi har alltid hatt meget dyktige studentrepresentanter i FUS, og vi jobber videre med dem for å nå disse ambisiøse målene. Kvalitet krever læring, og læring krever innsats – fra både undervisere og studenter. La oss sammen fortsette med å finne de beste måtene å oppnå læring og kvalitet på.