Akademikerne og Unio brøt meklingen i statsoppgjøret fordi tilbudet fra staten innebar at de i praksis ville blitt fratatt tariffavtalen Akademikerne fikk mens Erna Solberg (H) var statsminister. Denne avtalen overlater til partene i den enkelte virksomhet å fordele lønnsmidlene slik de blir enige om. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.
Staten som arbeidsgiver ønsker å gå tilbake til ordningen fra før 2016, da det var én hovedtariffavtale for alle organiserte.
LO og YS Stat aksepterte først statens tilbud, men det ble så nedstemt av LO Stat i deres uravstemning før sommeren. Istedenfor å erklære streik, valgte LO Stat å be om frivillig lønnsnemnd. YS Stat valgte å takke ja til avtalen.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikernes streik etter bruddet i statsoppgjøret 2. juni. Tre dager senere stanset hun også Unios streik.
Dermed ble det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre hva slags lønnsoppgjør de ansatte i staten skal ha i år.
Unio og akademikerne møtte i rikslønnsnemnda 7. november. LO stat møtte i nemnda 15. november. Konklusjonene fra nemnda skal annonseres 20. november.
