statsbudsjettet 2027
Slik gikk det med NTNU: – Dette visste vi ikke om
Monica Rolfsen sier budsjettet samlet sett er godt for NTNU. Samtidig skulle hun gjerne sett mer satsing på universitetene og en klarere beskjed om Horisont Europa.
Prorektor for samfunnsansvar og formidling Monica Rolfsen i samtale med høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes. I framtidig styringsdialog mellom NTNU og KD vil kompetansebudsjett bli et stort tema.
Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
– Samlet sett er dette et bra budsjett for NTNU, sier prorektor Monica Rolfsen, som i dag har vært på framlegging av Kunnskapsdepartementets budsjett i Oslo.
Det hun først og fremst trekker fram, er at universitetene og høyskolene generelt slipper nye kutt. Begeistringen for det sitter ikke helt løst.
Det er litt trist å være fornøyd med at det ikke ble kutt
Monic Rolfsen, prorektor
– Det er litt trist å være fornøyd med at det ikke blir kutt. Sektoren burde egentlig fått en økning, sier Rolfsen.
NTNU får en rammebevilgning på nær ni milliarder kroner neste år. I tillegg kommer flere målrettede satsinger på områder som ligger tett på universitetets hovedprofil.
– Den største gladnyheten vi ikke visste om
Den største positive overraskelsen for NTNU var ifølge Rolfsen penger til de treårige ingeniørutdanningene.
Regjeringen setter nasjonalt av 120 millioner kroner til bedre kvalitet og rekruttering ved disse utdanningene. Ifølge Rolfsen får NTNU 28,5 millioner kroner av potten.
– Det er kanskje den største gladnyheten vi ikke visste om på forhånd, sier hun.
Pengene skal blant annet brukes til å bedre rekrutteringen til bachelorutdanningene i ingeniørfag.
Rolfsen trekker fram at det også har kommet en viktig tildeling til neste Helseundersøkelsen i Trøndelag, som gjennomføres av det NTNU-tilkyttede HUNT forskingssenter. Regjeringen foreslår i Helse- og omsorgsepartementets budsjett 25 millioner kroner til oppstart av HUNT5.
Lekket store NTNU-nyheter
En annen satsing NTNU allerede kjente til, er 90 millioner kroner til universitetets del av Senter for psykisk helse i Trondheim. Dette har tidligere blitt omtalt av Universitetsavisa.
– Det er vi selvfølgelig veldig fornøyde med, sier Rolfsen.
Andre kjente tilskudd er at NTNU får 10 millioner kroner til romteknologi neste år. Fra 2028 skal denne satsingen øke til 20 millioner kroner årlig.
En eksisterende satsing på framvoksende teknologier dobles fra 25 millioner kroner i 2026 til 50 millioner i 2027. Dette sier Rolfsen var som ventet.
Ønsket seg tydelig signal om Horisont Europa
Rolfsen er samtidig skuffet over at statsbudsjettet ikke gir et tydeligere signal om Norges videre ambisjoner for deltakelse i EUs forskningsprogram Horisont Europa.
Statsråden har tidligere pekt på at videre deltakelse kan bli kostbart. Hun har samtidig forsikret om at det ikke er snakk om at Norge ikke skal være med.
– Jeg skulle gjerne sett at regjeringen bare sa at «selvfølgelig skal Norge fortsatt være med». For NTNU og norsk forskning er dette svært viktig, sier Rolfsen.
Dagens Horisont Europa løper ut i 2027. I budsjettet viser Kunnskapsdepartementet selv til evalueringer som konkluderer med at Norge har hatt stor nytte av deltakelsen og anbefaler at Norge blir med videre. Regjeringen tar likevel ikke stilling til deltakelse i neste programperiode.
– Budsjettet gir ikke gir noe klart svar på hva regjeringens ambisjonsnivå er framover. Dette er noe av det jeg ønsket å kommunisere her. Til svar har vi bare fått at dette er noe de kommer tilbake med.
– Må se på hvordan dette slår ut
Regjeringen lanserer samtidig et nytt kompetansebudsjett som skal gi universitetene tydeligere føringer om hvilke utdanninger som bør prioriteres.
UA har tidligere skrevet at regjeringen vil prioritere helse, realfag og teknologi, og forventer at universitetene omdisponerer egne ressurser i samme retning.
Rolfsen sier hun foreløpig ikke har rukket å gå grundig inn i konsekvensene av det nye kompetansebudsjettet for NTNU.
– Budskapet er samtidig at vi selv skal gjøre prioriteringene. Vi får se nærmere på hvordan dette faktisk slår ut, sier hun.
Hun registrerer likevel at regjeringen varsler at den kan gripe sterkere inn dersom universitetene ikke følger opp føringene. I sitt forslag skriver KD at de kan sette inn tiltak dersom omprioriteringen ikke skjer som ønsket.
– Det ligger litt usagt der at hvis vi ikke gjør det selv, så vil de prioritere for oss. Det blir interessant å se hvordan dette kommer inn i tildelingsbrevene og dialogen med departementet, sier Rolfsen.
