Universitetsavisa snakker med ham etter at han har dratt gjennom hovedpunktene i meldingen. Stedet var passende nok det største auditoriet i Sophus Bugges hus, HF-fakultetet, i Universitetet i Oslo.
- Du vender tilbake til uttrykket ”humanioras egenart” flere ganger. Hva er det?
- Jeg har brukt det før også… Humaniora er studiet av menneskelig handling. Vi ber ikke om at humanister skal være noe annet enn de egentlig er. De skal ikke bli teologer eller teknologer eller realister. Vi vil at de skal få bedre muligheter til å bidra inn i de store samfunnsutfordringene. For eksempel ved å gjøre humanister mer synlige i langtidsplanen for forskning, og gjøre de brede forskningsprogrammene mer tilgjengelige for humanistisk forskning.
- Du bruker uttrykket ”utfordringsdrevet humanistisk forskning” – hva er det?
- De skal selvfølgelig få fortsette å forske også på det som ikke er utfordringsdrevet. Men dette handler om hvordan de kan humaniora i bruk for å løse de store samfunnsutfordringene. Da blir vår oppgave å la dette få avtrykk i for eksempel arbeidet med langtidsplanen og i Forskningsrådets program. Utfordringen til fagmiljøene blir da å lete etter områder hvor man klart og tydelig har viktige bidrag å komme med. For i dag er situasjonen at humanistisk forskning er uutnyttet.
- Humaniora er et sekkebegrep – det omfatter filosofi, historie, språk, litteratur, mer til. Hva snakker vi om her?
- Vi snakker om mye forskjellig. Men tekstbaserte fag er viktigere enn på lenge, med den omseggripende digitaliseringen vi ser. Det store teknologiskiftet vi er midt oppe i handler ikke bare om hvordan skape ny teknologi, men også hvordan den nye teknologien tas i bruk – om hvordan språk og signaler fungerer, til hvordan migrasjon og globalisering påvirker oss.
- Du var raskt ute med å si i fra om at det er ikke snakk om å drysse mye penger utover sektoren?
- Nå er ikke dette en anledning til å målstyre penger ut mot spesifikke fagområder, det er det opp til institusjonene å administrere. Det viktigste tiltaket slik betraktet har vært å kople humaniora på der hvor de store pengene er.
- Og da nevnte du EUs 9.rammeprogram, hvor du vil arbeide for å gi humaniora ”en større plass.” Kan du være mer konkret?
- Vi er allerede i gang med prioriteringsarbeidet for dette programmet. I alle fora vi kommer til å være i inn mot Brussel og mot Forskningsrådet, vil vi poengtere at Humaniora må danne grunnlag for egne for egne forskningsprosjekter, ikke bare som støttebidrag for andre.
- Du snakket om ”instrumentalisering av humaniora”. Men er det dårlig?
- Det kommer an på hvordan man gjør det. Humaniora har en egenverdi. Man skal ikke gjøre som i Japan, hvor det gikk ut ordre til alle landets universiteter om at humaniora skulle nedprioriteres. Også Danmark har tatt satsingen på humaniora kraftig ned. Tanken bak dette har vært at de humanistiske disipliner ikke er verdt å satse på. Igjen: Premisset for denne meldingen er at i humaniora så ligger ressurser som ikke er godt nok utnyttet i dag.
- Om ikke poenget med meldingen var å drysse penger utover sektoren, hva var poenget da?
- I den gjeldende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er humaniora nevnt, men ikke så veldig mye mer. Dette er det viktigste plandokumentet på feltet, og det kom i denne regjeringens tid - så jeg tar det fulle ansvaret for at det ble slik. Når denne langtidsplanen nå revideres, innebærer ikke minst denne meldingen at vi nå får synliggjort humaniora på en helt annen måte, og dessuten blir mye tydeligere koplet på de store forskningssatsingene innen de tematiske satsingsområdene.
- Hva tror du humanistene selv er mest fornøyde med, av det du har sagt i dag?
- Jeg tror flere av fagmiljøene er godt fornøyde med noen av de konkrete tiltakene vi kommer med, som for eksempel at vi åpner for fireårig bachelor innen de vanskeligste språkfagene.
