«Ingen friske midler i stort omfang»

- La meg bare si det rett ut: Meldingen inneholder ingen store tiltak som utløser friske midler i stort omfang, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Publisert Sist oppdatert
Torbjørn Røe Isaksen presenterer Humaniorameldingen onsdag.

Statsråden kom med denne realitetsorienteringen tidlig i sin presentasjon av Humaniorameldingen onsdag ettermiddag.

Dette må ses i sammenheng med andre meldinger som langtidsplanen, strukturmeldingen og kvalitetsmeldingen, sa Røe Isaksen.

- Alle disse inneholder tiltak for å styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Det er her pengene kommer, fortsatte han.

LES OGSÅ: Røe Isaksen slår et slag for fag med dårlig rykte
LES OGSÅ: Håper kunnskapsministeren sier det blir satsing på fremmedspråk

Han viste til tre årsaker til at arbeidet med at meldingen ble satt i gang.

For det første hadde det vært såpass mange prosesser som har diskutert humanioras eksistensgrunnlag: Dannelsesutvalget og Fritt ord-rapporten «Hva skal vi med humaniora?», er to eksempler.

- Jeg mente disse prosessene også fortjente en politisk behandling. Meldingen er det første politiske dokumentet som foretar en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge.

Kunnskap og ferdigheter

- For det andre mener vi at humanistene sitter med kunnskap og ferdigheter og verktøy som brukes for lite i arbeidet med å håndtere store samfunnsutfordringer. Ikke for at humanistene skal endre sin egenart – men fordi de sitter på perspektiver vi er helt avhengige av. Hvis vi ser rundt oss i dagens verden på klimaendringer, migrasjon og raske teknologiskifter, er vi raskt inne på spørsmål om identitet, verdier, religion, kultur og etikk –alt dette skriker etter humanistiske perspektiver, sa statsråden.

Mange av problemstillingene springer ut av menneskelige handlinger. For å forstå motivene folk handler og har handlet ut fra, må vi vite noe om deres forestillinger om verden, ifølge Røe Isaksen.

- Få krav til Humaniora

Røe Isaksen viste til at politikken har vært kritisert for ikke å imøtekomme de humanistiske fagenes behov og egenart godt nok: Norge har vi helt siden andre verdenskrig hatt klare politiske forventninger og krav til fag som naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Store offentlige investeringer er gjort i laboratorier og utstyr. Samfunnsvitenskapelige fag har også vært gjenstand for stor politisk interesse.

- Men ingen tilsvarende politiske forventninger eller krav har vært stilt til humaniora, sa han.

- I forskningspolitiske dokumenter har humaniorafagene enten ikke vært nevnt i det hele tatt eller blitt avspist med noen overfladiske bemerkninger, som om de ble husket i siste øyeblikk. Det var til en viss grad også tilfellet da jeg la frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2014, sa Røe Isaksen under talens første del.